Publisert: 16.12.2018
1. Kompetansestrategi
Kompetansestrategien beskriver hvordan kommunen/virksomheten skal sikre kompetansebehovene. Strategien beskriver prioriterte satsingsområder og i hvilken grad og hvordan kommunen/virksomheten skal satse på kompetanse gjennom tiltak for henholdsvis:
Anskaffelse: Hvilken kompetanse skaffes eksternt gjennom rekruttering, samarbeid eller innleie?
Utvikling: Hvilken kompetanse skal utvikles gjennom opplærings- og utviklingstiltak?
Mobilisering: Hvilken kompetanse bør mobiliseres gjennom bedre ledelse og organisering? Mobilisering har stor betydning for medarbeiders indre motivasjon, lojalitet og turnoverintensjon.
Avvikling: Hvordan skal organisasjonen håndtere overflødig kompetanse eller kompetanse på feil sted eller nivå, samt naturlig avgang?
Har kommunen/virksomheten system for å sikre tjenestekvalitet :
- Ferievikarer
- Nyansatte
- Endrede krav i lov eller forskrift
Strategien skal gi rammer og retning for arbeidet med kompetanse. Les mer om det i kap. 2 og 5, 6 og 7 i Strategisk kompetanseledelse. (Lai 2012).
2. Tiltaksplaner
Tiltaksplanene skal gi en oversikt over planlagte tiltak knyttet til anskaffelse, utvikling og mobilisering av kompetanse.
Alle tiltak bør beskrives i form av følgende hovedpunkter:
- Tiltakets navn
- Ansvarlig for tiltaket (kontaktperson)
- Mål med tiltaket og kriterier for måloppnåelse (hvilke behov skal dekkes og hvilken atferd el. resultater skal tiltaket resultere i)
- Målgruppe (hvem som skal delta og kriteriene for deltagelse eller utvelgelse, herunder evt. permisjonsordninger, bindingstid, forpliktelser i etterkant)
- Hvordan skal målet nås (strategi)
- Gjennomføringsplan (sted, metoder, arenaer ressurser m.v.)
- Tidsrom (eventuelt frist)
- Økonomi (eks. kostnader per deltager,kostnadssted og evt. tilskudd)
- Evalueringsform
En tydelig spesifisering av mål med tiltak er svært viktig for å kunne vurdere om man når målene med tiltak og for rullering av kompetanseplanen.
Læringsarenaer
Ved prioritering og utforming av utviklings- og læringstiltak, er det spesielt viktig å vurdere ulike læringsarenaer. Eksempler på læringsarenaer er personalmøter, hvor formålet kan være felles refleksjon, erfaringsutveksling eller formalisert læring ved teoretiske innlegg og lignende.
Andre eksempler på læringsarenaer: Det daglige arbeidet, prosjektarbeid, interne møter, dialogmøter med brukere, interne kurs og samlinger, tverrfaglige arbeidsgrupper, e-læring, eksterne kurs, interkommunale nettverk, etterutdanning og videreutdanning.
Spørsmål til refleksjon:
- Hvordan kan vi dekke våre spesifikke behov, slik at vi sikrer godt utbytte av investerte ressurser?
- Hva kan vi dekke ved hjelp av interne tiltak og evt. ved å hente inn eksterne ressurser?
- Hvordan kan vi sikre oss at tiltak forplikter til endring og forbedring?
Gruppering – satsing:
- Etikk – holdningene
- Ledelse
- Tjenestekvalitet
Gå videre til steg 7. Evaluering og oppfølging
