Publisert: 30.10.2019
I forslaget til ny ehelselov foreslår regjeringen å pålegge kommuner en plikt til å ta i bruk og betale for nasjonale ehelse-løsninger. Det mener KS er et urimelig pålegg, spesielt fordi flere av løsningene ikke er laget for kommunene, men er statlige tjenester. KS mener lovforslaget bør utredes nærmere, og at det i første omgang bør arbeides videre med andre virkemidler enn tvang og pålegg.
Uenig i finansieringen
- Det er flere av de nasjonale løsningene som ikke er laget for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, slik som for eksempel digitale tjenester statsforvaltningen leverer til innbyggerne direkte uten at kommunesektoren har noen rolle i dette. Flere andre tjenester er ennå ikke ferdig utviklet og tilpasset bruk og innføring i kommunene. Vi mener det er urimelig at kommuner skal belastes for dette, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.
Prinsipielt mener KS at nasjonale løsninger for samhandling mellom de ulike aktørene i helsetjenesten er en del av samfunnets kritiske infrastruktur, og at dette, i likhet med annen kritisk infrastruktur bør betales av staten.
Gis ikke medvirkning
Lovforslaget gir ikke kommunesektoren en reell innflytelse verken til utvikling av nye ehelse-løsninger, eller ved beregning og fordeling av kostnader som grunnlag for det beløp kommunene skal pålegges å betale. Kommunesektorens innflytelse er begrenset til representasjon i den rådgivende styringsmodellen til Direktoratet for e-helse, samt representasjon i Teknisk beregningsutvalg som gir råd til departementet.
- Hvordan kommunesektoren skal sikres innflytelse i den videre beslutningsprosessen utover dette, er ikke beskrevet eller ivaretatt i forslaget til ny lov og forskrift, ei heller omtalt i høringsbrevet, sier Helgesen.
Bør utredes nærmere
Lovforslaget innebærer nye plikter for kommunen, men det er ikke tilstrekkelig utredet i samsvar med utredningsinstruksen. Det er ikke utredet hvilke direkte og indirekte kostnader kommunene vil bli påført ved innføring og løpende bruk av løsningene, hvilke prinsipper som skal legges til grunn for å kompensere kommunen og på hvilket tidspunkt det er realistisk at kommunene kan ta i bruk e-helseløsningene. Det er heller ikke utredet hvilke forutsetninger som må være på plass for at dette kan skje.