Omlegging vil ramme barna

I forslaget til statsbudsjett for 2017 foreslår regjeringen å endre ordningen med refusjon av utgifter kommunene har til enslige, mindreårige asylsøkere til en ordning med fast tilskudd pr. barn som bosettes i kommunen. Begrunnelsen er at en ordning med fast tilskudd vil være mer effektiv å administrere enn dagens ordning.

- Det er opplagt at et fast tilskudd vil være enklere å administrere. Problemet er at utgiftene varierer så voldsomt fra barn til barn, at størrelsen på et slikt tilskudd blir umulig å fastsette på en meningsfylt måte. De faste satsene som er foreslått dekker på langt nær behovet for tilbud til de mest utsatte og traumatiserte barna. Det betyr at kommunene som bosetter de barna som krever mest oppfølging uansett vil tape mye på omleggingen. Jeg er veldig redd for at dette også vil gjøre at kommunene vil vegre seg for å ta imot disse barna, sier Helgesen.

KS har de siste dagene spurt rådmenn landet rundt om hvordan de ser på en slik ordning, og tilbakemeldingen er entydig: Langt over 80 prosent går imot en omlegging i retning av det regjeringen foreslår. De aller fleste støtter vedtaket fra KS’ hovedstyre om at staten bør refundere de faktiske utgiftene fullt ut.  

Fornøyd med utsettelse 
I Kommuneproposisjonen i mai varslet regjeringen at den ville foreslå å endre investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser slik at det fra 2019 bare skulle gis støtte til prosjekter som økte det totale antallet plasser i en kommune. I statsbudsjettet utsetter regjeringen denne ordningen til å gjelde fra 2021.

- Vi er glad for at regjeringen har kommet oss noe i møte her. Det er viktig at det også gis tilskudd til rehabilitering av eksisterende plasser, og nå blir det i alle fall slik i fire år til. Vi erkjenner selvsagt at det må bygges nye omsorgsplasser, men det er viktig å både sørge for nye plasser og at eksisterende plasser har fullgod standard, sier Gunn Marit Helgesen.