Publisert: 27.06.2021
- Dette lovforslaget kan vi ikke være med på. Regjeringen foreslår at kommunene skal betale for løsninger de ikke bestemmer utviklingen av, tjenester de ikke vet om de trenger, og dels ikke skal bruke. Samtidig skal departement og direktorat bestemme. Det går ikke, sier styreleder i KS, Bjørn Arild Gram.
Helse- og omsorgsdepartementet har sendt forslag til endringer i Pasientjournalloven på høring. I fjor måtte regjeringen trekke forslag til lov om eHelse etter massiv motstand og manglende støtte i Stortinget. Nå gjør regjeringen et nytt forsøk, med en høringsfrist midt i kommunenes politiske sommerferie.
Vide fullmakter
Regjeringen ønsker å gi departement og direktoratet vide fullmakter til å kunne pålegge kommuner plikt til å ta i bruk og betale for drift og forvaltning av nasjonale e-helseløsninger. Det gjelder også nasjonale løsninger og plattformer som kommunene ikke har tatt i bruk og tjenester de ikke er målgruppe for. Med dette forslaget tas øremerking av kommunenes frie inntekter til et nytt nivå.
- Konsekvensene av pålegg er at kommunene må kutte i andre tjenester for å betale for statlig styrt e-helse, uavhengig av om den nasjonale tjenesten benyttes eller ikke. Konsekvenser av pålegg kompenseres heller ikke. Dette vil være å innføre et helt nytt prinsipp for styring av kommunene, sier styreleder i KS Bjørn Arild Gram.
Må kunne påvirke det vi betaler for
KS mener det må være sammenheng mellom tjenestene du mottar, og regningen du får. I tillegg mener KS det er rimelig at kommunene skal kunne påvirke det man betaler for, eller ha mulighet til å velge det bort. Det har vært et gjeldende prinsipp i Norge at oppgaver staten pålegger kommunene, skal finansieres av staten. KS mener at nasjonal e-helseinfrastruktur i likhet med annen nasjonal samfunnskritisk infrastruktur, som jernbane og riksveier, bør bekostes av staten.
Kommuner tar i bruk tjenester de trenger
Ifølge regjeringen er hensikten med lovforslaget å stimulere til innføring og bruk, og at dette er viktig for innbyggere og pasientsikkerhet og en godt samordnet helsetjeneste.
- Hadde det vært nødvendig, hadde det vært forståelig. Men kommunene har vist at de er svært raske til å ta i bruk nye tjenester, når disse bidrar til bedre tjenester eller mer effektiv drift, sier Gram.
Det nye folkeregisteret er på et snaut halvår tatt i bruk av langt over 200 kommuner. Portal for bekymringsmelding til barnevernet er siden april 2020 gjort tilgjengelig for 2/3 av landets innbyggere. KS mener at tvang gjennom lovpålegg bør være siste utvei, og kun brukes for å få med de siste etternølerne.
- Vi har merket oss at Riksrevisjonen i sin gjennomgang av arbeidet med Stortingsmeldingen om En-innbygger-en-journal kommenterer at tvang er et lite egnet virkemiddel overfor kommunene, sier Gram.
