Frontfaget fungerer som norm for lønnsutviklingen over tid

Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) kom fredag med hovedpunktene i sin foreløpige rapport om lønnsveksten i 2021 og prisanslag for 2022.

For andre år på rad ble den faktiske lønnsveksten for arbeidere og funksjonærer i industrien noe høyere enn anslått for frontfaget – 3 prosent, mot et anslag på 2,7 prosent. I kommunesektoren var lønnsveksten som anslått – 2,7 prosent.

– Det er utfordrende at partene i industrien ikke har kunnet gi et troverdig anslag for frontfagets ramme de to siste årene, selv om pandemien har gjort det vanskeligere. Utviklingen over tid viser at frontfagsmodellen fungerer etter hensikten, som en norm for lønnsveksten og ikke et tak. De siste åtte årene har ansatte i kommunesektoren kommet noe bedre ut enn frontfaget i industrien, sier Gangsø.

Les KS' sjeføkonom Thorbjørn Eikas artikkel om TBU-rapporten

TBU-tallene viser at den akkumulerte lønnsveksten i frontfaget i industrien har vært 23 prosent de siste åtte årene, mens den har vært 24,6 prosent for kommunesektoren samlet. De siste fem årene har de med høyere utdanning kommet best ut i kommunene.

Senere i mars kommer KS og forhandlingssammenslutningene med mer detaljert lønnsstatistikk for kommunesektoren. Forhandlingene i kommunesektoren starter 6. april.  

– Kommunesektoren har brukt handlingsrommet i modellen. Vi har klart å løfte hele laget, og samtidig klart å prioritere grupper det er særlig vanskelig å rekruttere, sier Gangsø.

KS mener at frontfagsmodellen bidrar til å sikre en bærekraftig nasjonal økonomi. Det er nødvendig for å sikre en god kommuneøkonomi, slik at kommunene kan tilby innbyggerne gode velferdstjenester.

– Privat næringsliv og offentlig sektor er gjensidig avhengige av hverandre. Verdiskapingen i næringslivet er avhengig av verdiene som skapes i velferdstjenestene, både i skoler, barnehager, helse og transport. Det er derfor en koordinert lønnsdannelse i hele arbeidslivet er så viktig, sier Gangsø.