Fortsatt utfordringer for kommunesektoren

- Vi er tilfredse med at regjeringen ser ut til å gjøre det den har sagt den skal gjøre med koronakompensasjon i inneværende år. På den annen side er det viktig å minne om at de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren langt fra er dekket med dette, sier Gram.

- Vi vet at kommunene vil få langsiktige og varige utgifter som følge av pandemien, for eksempel innenfor psykisk helsevern. Det er naturlig at dette følges opp i det reviderte budsjettet for inneværende år, men det må også videreføres i årene som kommer. Vi ser ikke mye til det i forslaget til kommuneopplegget for neste år, sier Bjørn Arild Gram.

I Kommuneproposisjonen for neste år, som regjeringen la fram samtidig med forslaget til revidert nasjonalbudsjett for i år, anslås en vekst i kommunesektorens frie inntekter neste år på mellom 2 mrd. og 2,4 mrd. kroner.

- Hvor fri denne inntektsveksten faktisk blir, vet vi først når vi ser hvilke føringer staten legger på bruken av pengene. Det er bra at skatteanslaget økes med 3,2 mrd. kroner i inneværende år, og at dette videreføres neste år. Men for kommuner og fylkeskommuner er realiteten at de har hatt og fortsatt har en vekst i underliggende utgifter, særlig innenfor helse og omsorg, som klart overstiger det som regjeringen regner inn i de såkalte demografikostnadene. I tillegg er barnehagenormene underfinansiert med 1 mrd. kroner neste år. Derfor må utvilsomt mange kommuner fortsatt belage seg på et trangt økonomisk handlingsrom framover, sier Gram.

Null til fylkesveier
I forslaget til revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å øke bevilgningene til vedlikehold av riksveier med 250 millioner kroner.
- Det overrasker meg at regjeringen finner plass til en kvart milliard til vedlikehold av riksveier, mens den ikke har funnet en eneste krone til det samme når det gjelder fylkesveiene, der behovet er langt større. Her vil jeg appellere til Stortinget, og håper at dette blir endret før det reviderte budsjettet vedtas i juni, sier Bjørn Arild Gram.