Publisert: 05.04.2019
– Omfanget av hat og trusler mot lokalpolitikere er svært alvorlig. Det truer både demokratiet og ytringsfriheten når folk ikke tør debattere viktige samfunnsspørsmål. Når om lag halvparten sier de vurdere å ikke stille opp til valg så er vi i alvorlig krise, sier styreleder i KS Gunn Marit Helgesen
1700 lokalpolitikere fra hele landet har deltatt i undersøkelsen som viser i hvilket omfang lokalpolitikere i Norge mottar trusler og hatefulle ytringer, og hva dette fører med seg. Mer enn 4 av 10 har opplevd å bli enten truet eller fått hatefulle ytringer.
Unge opplever mest hat og trusler
Undersøkelsen viser at jo yngre man er, jo høyere er sannsynligheten for å bli utsatt for hatefulle ytringer.
– Dersom yngre ikke vil delta i den offentlige debatt eller i et kommunestyre fordi de blir trua eller utsettes for hets kan det få alvorlige konsekvenser for samfunnet vårt. Det er viktig at vi snakker om tema og er tydelige på at ingen ikke skal tåle hat, trusler eller sjikane, sier Helgesen.
Personer i Nord-Norge har en høyere andel som svarer at de har vært utsatt for hatefulle ytringer sammenlignet med gjennomsnittet, og konkrete trusler rammer i størst grad dem som er bosatt i sentrale strøk. Andelen som har vært utsatt for hatefulle ytringer eller konkrete trusler er noe høyere blant FrP-politikere enn blant gjennomsnittet. Lavest andel finner vi blant KrF-politikerne.
Hatefulle ytringer og trusler kan påvirke de lokale politikerne både psykisk og sosialt. Det kan også få reelle konsekvenser for deres motivasjon til å delta i politikken og være synlig i offentligheten. Hatefulle ytringer fører ofte til selvsensur. Politikere som har opplevd slike ytringer, legger gjerne bånd på seg selv, lar være å engasjerer seg i enkeltsaker og unngår å ytre sine meninger. Trusler fører gjerne til sikkerhetstiltak.
Bruker internett som kanal
39 prosent har mottatt hatefulle ytringer, mens 13 prosent har blitt utsatt for trusler. Totalt 8 prosent har opplevd både hatefulle ytringer og konkrete trusler. 14 prosent av lokalpolitikerne som har opplevd hatefulle ytringer eller trusler har anmeldt forholdet til politiet. I tillegg har nesten 20 prosent vurdert å gjøre det
De hatefulle ytringene kommer i ulike former og kanaler. Hoveddelen skjer på internett, og som regel via sosiale medier. Kommentarfelt og nettforum blir også hyppig brukt for å spre slik ytringer. Trusler, som for eksempel trussel om å skade politikerne eller noen nær dem, skjer derimot oftest gjennom direkte kontakt. Det kan være ubehagelige forsøk på å oppnå kontakt, truende atferd på politiske arrangementer eller skadeverk på eiendom eller gjenstander.
Last ned rapporten
Vil se på tiltak for å bekjempe
Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland vil invitere KS sammen med de politisk partiene og organisasjonslivet for å diskutere hvordan vi skal bekjempe trusler og hatefulle ytringer mot lokalpolitikere. Det kommer frem i KS-podden «Der livet leves» i en samtale mellom kommunalministeren og styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.
-Vi ønsker fortsatt ha et samfunn hvor alle uansett alder, kjønn, bosted og livssituasjon skal kunne delta. Derfor inviterer vi KS og partiene for å se på hva vi sammen kan gjøre for å redusere omfanget, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.
