Ett av målene med Kommunesektorens arbeidsgivermonitor er å øke kunnskapen og forståelsen av sentrale problemstillinger og muligheter i arbeidslivet.

Marit Roxrud Leinhardt

En rekke trender, forventninger og utviklingstrekk påvirker det kommunale og fylkeskommunale oppdraget, og får betydning for sektoren sitt kompetansebehov og arbeidstakernes oppgaver. I likhet med resten av norsk arbeids- og samfunnsliv står kommunesektoren overfor gjennomgripende endringer. Sektoren må finne varige løsninger for heltidskultur og redusert sykefravær, nye måter å løse oppgavene på, og få hele organisasjonen med på digital omstilling.

Lenkeblokk Icon Kommunesektorens arbeidsgivermonitor 2021

- Arbeidsgiverpolitikken må reflektere utfordringene og mulighetene som disse utviklingstrekkene gir. Ett av målene med Kommunesektorens arbeidsgivermonitor er å øke kunnskapen og forståelsen av sentrale problemstillinger og muligheter i det kommunale og fylkeskommunale arbeidslivet. Det gjør vi ved å beskrive status og utviklingstrekk på aktuelle arbeidslivstema ved hjelp av statistikk, tall og fakta, forklarer avdelingsdirektør for arbeidsgiverpolitikk i KS, Marit Roxrud Leinhardt.

Dette er Arbeidsgivermonitoren 2021

  • Kommunesektorens arbeidsgivermonitor er en statistikk- og faktapublikasjon som beskriver status og utviklingstrekk for aktuelle arbeidslivstema i kommuner og fylkeskommuner. Publikasjonen gis ut annethvert år, og årets utgave er den åttende i rekken siden oppstarten i 2012.
  • Ett av målene med rapporten er å øke kunnskapen og forståelsen av sentrale problemstillinger og muligheter i det kommunale og fylkeskommunale arbeidslivet.
  • Rapporten bygger på data fra ulike kilder. Hovedkilden er en landsomfattende spørreundersøkelse blant kommune- og fylkeskommunedirektører. Resultatene fra denne gir informasjon om en rekke temaer – som blant annet kompetansebehov, rekrutteringsvansker, innovasjon og digitalisering. Undersøkelsen er gjennomført av analysebyrået Ipsos, og teller i år deltakelse fra 51 prosent av landets kommuner og fylkeskommuer. En annen vesentlig kilde til informasjon er KS’ eget PAI-register.
Lenkeblokk Icon Se opptak av sendingen fra Arendalsuka her

Stort arbeidskraftsbehov

For å opprettholde dagens nivå på tjenestene må sektoren øke antallet årsverk betydelig de neste ti årene. Allerede i dag opplever mange kommuner store utfordringer med å rekruttere enkelte yrkesgrupper. Særlig gjelder dette sykepleiere og leger.

- Tilbakemeldingene fra kommunene antyder at utfordringene med å rekruttere disse to yrkesgruppene er til stede i hele landet, og at andelen med rekrutteringsutfordringer er stor både blant mindre og mer folkerike kommuner, forteller Roxrud Leinhardt.

For fylkeskommunenes del er det flest som oppgir utfordringer med rekruttering av tannleger. Enkelte fylkeskommuner opplever også vansker med å rekruttere til seg IKT-utdannede og jurister.

For at kommunesektoren skal kunne tilby samme nivå på tjenestene den nærmeste tiårsperioden må antall årsverk øke med om lag 46 600 frem mot 2031. Det viser KS’ egne fremskrivninger av arbeidskraftsbehovet. Den klart største økningen i årsverksbehov ventes innenfor helse- og omsorgsektoren. Her vil det i 2031 være behov for ca. 45 600 flere årsverk enn i dag.

- Disse beregningene er, som alle andre fremskrivinger, heftet med stor usikkerhet. Beregningene tar i liten grad hensyn til at morgendagens oppgaver ikke nødvendigvis skal løses på samme måte som i dag. Digitalisering, innovasjon, oppgaveløsning i samarbeid med andre, samt mindre deltidsarbeid, vil påvirke behovet for rekruttering og arbeidskraft. Særlig vil dette gjelde helse- og omsorgstjenestene der behovet for omstilling og innovasjon vil øke i takt med teknologiske og demografiske endringer, sier Roxrund Leinhardt.


Pandemien har vært en pådriver for omstilling

De siste årene ser vi at kommunesektoren har trukket fram digitalisering som kanskje den fremste driveren av omstilling og endringer. Undersøkelser viser at det siste halvannet året har bidratt i betydelig grad, og at nedstengningen av samfunnet som følge av pandemien har hatt store konsekvenser for digitaliseringen av kommunesektoren. Åtte av ti kommuner og samtlige fylkeskommuner melder at de har økt digitaliseringstakten i koronaperioden.

- Rapporten underbygger inntrykket av at kommuner og fylkeskommuner har klart å møte konsekvensene av pandemien på en god og konstruktiv måte. For mange har pandemien vært en pådriver for omstilling, avslutter Roxrud Leinhardt.

I tillegg til å dokumentere tilstanden på vante tema, har vi i år sett ekstra på hvordan koronakrisen har påvirket partssamarbeid, rekruttering og synet på omstilling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Dette dypdykket finner du under her: 

Lenkeblokk Icon Dypdykk blant kommunalsjefene for helse og omsorg 2021