Kommunesektoren viktig aktør i den nye naturavtalen

Dette framgår av selve avtalen, «Kunming-Montreal Global biodiversity framework» (pdf), og av en egen erklæring om samarbeid med andre forvaltningsnivåer, kalt «Engagement with subnational governments, cities and other local authorities to enhance implementation of the post-2020 global biodiversity framework» (pdf). Denne erklæringen omfatter også en handlingsplan for det statlige-lokale samarbeidet fram til 2030.

Skal involveres i planarbeidet

I avtalen legges det opp til at nasjonalstatene skal revidere, oppdatere og gjennomføre sine strategier og handlingsplaner for biologisk mangfold i tråd med de nye målene og føringene det ble enighet om på toppmøtet. Dette følges opp med en tydelig oppfordring til nasjonalstatene om å involvere andre forvaltningsnivåer i strategi- og planarbeidet.

Handlingsplanen for samarbeid mellom stat og kommunesektor om biologiskmangfold inneholder blant annet en målsetting om at nasjonalstatene skal identifisere, forsterke og formidle verktøy, retningslinjer, økonomiske mekanismer og programmer som legger til rette for lokale og regionale tiltak for biologisk mangfold. Nasjonalstatene oppfordres også til å støtte ikke-statlige myndigheter gjennom å gi dem bedre tilgang til nødvendige data, vitenskapelige fakta og ekspertise.

Nasjonalstatene blir dessuten oppfordret til å inkludere lokale og regionale tiltak i sin egen innrapportering til Konvensjonen. Kommunesektoren på sin side oppfordres til å rapportere egne forpliktelser og tiltak på de nettbaserte plattformene RegionsWithNature og CitiesWithNature.

Både vern og restaurering

Med avtalen i Montreal er nesten 200 land blitt enige om å stoppe og reversere det pågående tapet av natur og om hvordan det skal oppnås.

Minst 30 prosent av verdens landområder, innenlandske vannområder, kystområder og havområder skal vernes innen 2030. Samtidig skal det tas hensyn til urfolks og lokalsamfunns tradisjonelle rettigheter. I tillegg skal minst 30 prosent av svekkede økosystemer restaureres innen 2030.

Andre målsettinger som skal oppnås innen 2030 er blant annet:

• Tapet av arealer med stort biologisk mangfold skal reduseres til null
• Matavfallet skal halveres
• Subsidier som fører til mindre biologisk mangfold skal reduseres med minst 500 milliarder USD årlig.
• Det skal framskaffes minst 200 milliarder USD årlig fra offentlige og private kilder til nye tiltak.
• Det skal overføres minst 20 milliarder USD fra utviklede land til tiltak i utviklingsland årlig innen 2025, økende til minst 30 milliarder USD innen 2030.
• Hindre innføring av fremmede arter.

Viktig er det også at det ble enighet om lik og rettferdig fordeling av fordelene ved økonomisk og ikke-økonomisk utnytting av naturens genetiske ressurser og digital informasjon om slike ressurser.

Etter modell av Paris-avtalen legges det også opp til en gjennomføringsmekanisme for å sikre at målsettingene oppnås. Alle land må måle egen framgang mot et sett av indikatorer og rapportere om dette hvert femte år. En viktig målestokk her vil være hvor stor prosentandel av land- og havområder som er vernet.

Eget kommunalt toppmøte

Internasjonal kommunesektor hadde et eget toppmøte med 1200 deltakere fra rundt 70 land midtveis i forhandlingsperioden, med kommunesektorens egen miljøorganisasjon ICLEI som hovedarrangør. Møtedeltakerne vedtok tydelig støtte til de foreslåtte nye målene og føringene for økt biologisk mangfold. Samtidig påpekte de behov for økonomisk støtte for å få gjennomført nye tiltak og oppskalere igangsatte tiltak.

Kommunesektoren hadde også en paviljong i Montreal med en rekke arrangementer. Hovedsponsor for både det kommunale toppmøtet og paviljongen var delstatsregjeringen i Quebec.

Neste toppmøte i Konvensjonen for biologisk mangfold, COP 16, skal arrangeres i Tyrkia i 2024. Tidspunkt og sted er foreløpig ikke bestemt.

Det slås uansett fast at avtalens mål bare kan nås gjennom samarbeid med andre forvaltningsnivåer og andre samfunnsaktører.