Tariffavtalen for KS-området er delt inn i ulike lønnskapitler. Arbeidstakere i kapittel 4 er omfattet av sentrale lønnsforhandlinger, mens arbeidstakere i kapittel 3 og 5 får lønnstillegg avtalt lokalt i den enkelte kommune/fylkeskommune. Kapittel 3 består av ledere, mens kapittel 5 består av akademikere (f.eks. leger, advokater og ingeniører).

Om lag 87 prosent at de ansatte i KS-området er i kapittel 4, og de utfører ca. 85 prosent av årsverkene. For arbeidstakere i kapittel 4 var årslønnsveksten fra 2021 til 2022 3,7 prosent, mens den i kapittel 5 og 3.4 var henholdsvis 4,3 og 4,0 prosent.

Overhenget til 2022 er i kapittel 4 beregnet til 1,3 prosent og glidningen i 2022 til 0,2 prosent. Gjennomsnittet av glidningen de tre foregående årene i kapittel 4 er beregnet til 0,2 prosent.

Kilde: PAI/TBSK

Siden 2005 har lønnsveksten i både kapittel 3 og 5 vært høyere enn i kapittel 4 hvert eneste år. En trend over mange år i kommunesektoren har vært at en stadig økende andel av de ansatte har høyere utdannelse, mens en stadig synkende andel av de ansatte er i stilling uten krav til utdannelse. Dette har trukket opp lønnsveksten for KS-området samlet. Sammensetningseffekter forklarer derimot ikke forskjellen i lønnsvekst mellom lønnskapitlene. Høyere lønnsvekst i kapittel 3 og 5 enn i kapittel 4, forklares altså utelukkende av høyere lønnstillegg, og ikke av strukturelle endringer i ansattmassen.

Årslønnsvekst i lønnskapitlene i KS’ tariffområde
Kilde: PAI/TBSK

Virkninger på årslønnsveksten av streikene i 2022

Tariffoppgjøret i 2022 gikk til mekling. Den 24. mai la Riksmekler fram et forslag til løsning som forhandlingssammenslutningene aksepterte. Men Utdanningsforbundet (Unio), Skolenes landsforbund (LO) og Norsk lektorlag (Akademikerne) forkastet meklerens forslag. Skolenes landsforbund og Norsk lektorlag gikk i streik fra 8. juni 2022, mens Utdanningsforbundet gikk i streik fra 20. juni. Streikene ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd den 27. september.

Rikslønnsnemnda slo fast at medlemmer av de tre forbundene i streik, skulle gis de samme tarifftilleggene som øvrige ansatte, men med virkning fra 27.9.2022.

Utsatt virkningstidspunkt for arbeidstakere i konflikt førte til at årslønnsveksten for KS-området samlet ble trukket ned med i overkant 0,2 prosentpoeng. For kapittel 4, trakk utsatt virkningstidspunkt på grunn av streiken årslønnsveksten ned med 0,3 prosentpoeng.

Utsatt virkningstidspunkt trekker ned årslønnsveksten, men det trekker samtidig opp overhenget til 2023. For KS-området samlet er det beregnet at streikene i 2022 trekker overhenget til 2023 opp med i overkant av 0,2 prosentpoeng. For kapittel 4 er det beregnet at streikene trekker overhenget til 2023 opp med 0,3 prosentpoeng.

Lønnsvekst på linje med «frontfaget»

Lønnsveksten i KS-området de siste fem årene er omtrent på linje med det såkalte «frontfaget». Det vil si anslaget NHO, i forståelse med LO, lager for lønnsveksten i industrien, og som de andre store tariffområdene legger til grunn for forhandlingene. 

Den siste femårsperioden er lønnsveksten i KS-området noe lavere enn for andre sammenlignbare tariffområder som NHO-bedrifter i industrien, staten og helseforetak i Spekter-området.

Kapittel 4 utgjør den klart største andelen av de ansatte i KS-området. Lønnsveksten i kapittel 4 er derfor omtrent på linje med lønnsveksten i KS-området samlet. Samlet lønnsvekst i kapittel 3 og 5 er henholdsvis 0,9 og 1,8 prosentpoeng høyere enn for NHO-bedrifter i industrien de siste fem årene.  

Kilde: TBU og PAI/TBSK. Tall for 2022 er foreløpige anslag.

Datolønnsvekst

Det er to ulike begrep for lønnsutvikling, årslønnsvekst og datolønnsvekst. Årslønnsvekst måler endringen i gjennomsnittslønn fra ett kalenderår til det neste. Gjennomsnittslønn for et kalenderår vil si gjennomsnittet av månedslønn for alle månedene i året. Årslønnsvekst består av et overheng fra året før, i tillegg til lønnsendringer det aktuelle året. Årslønnsvekst er best egnet til å sammenligne lønnsutvikling mellom tariffområder eller lønnskapitler med ulike datoer for lønnstillegg.

Datolønnsvekst vil si endring i gjennomsnittlig lønnsnivå fra en bestemt dato til samme dato året etter. Datolønnsvekst i KS-området regnes som endring  i gjennomsnittlig lønnsnivå fra 1. desember ett år, til 1. desember året etter. Ved sammenligning av lønnsutvikling for grupper med samme dato for tarifftillegg, for eksempel stillingskoder i HTA kapittel 4,  er datolønnsvekst et egnet lønnsbegrep. (Se boks nederst i artikkelen for definisjon av lønnsbegreper.)

Det tekniske beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren (TBSK) lager kun tall for årslønnsvekst for KS-området samlet, og for lønnskapitlene i Hovedtariffavtalen, samt gruppe 1 og gruppe 2 i kapittel 4. Alle andre tall for lønnsvekst i TBSK-rapporten er presentert som datolønnsvekst.

I det følgende vises tall for lønnsvekst som datolønnsvekst, og ikke årslønnsvekst. Datolønnsvekst i KS-området fra 1. desember 2021 til 1. desember 2022 var 3,3 prosent. For arbeidstakere i stilling med hovedsakelig sentral lønnsdannelse (kapittel 4) var datolønnsveksten 3,0 prosent. Disse tallene er altså ikke sammenlignbare med tallene for årslønnsvekst.

De ti største stillingskodene

Samtlige arbeidstakere i KS-området er plassert i en stillingskode. Stillingskoden forteller hvilket lønnskapittel i Hovedtariffavtalen (HTA) en arbeidstaker er plassert i, samt noe om hvilken utdanning og kompetanse arbeidstakeren innehar. Antall ansatte på de ulike stillingskodene i HTA varierer fra kun en person til nesten 51.000 personer. De ti største stillingskodene utfører i underkant av 60 prosent av årsverkene i KS-området samlet.

Tabellen under viser ansatte, årsverk, gjennomsnittlig årslønn og vekst i gjennomsnittlig årslønn fra 1. desember 2021 til 1. desember 2022 for de ti største stillingskodene i KS-området. Tabellen viser også lønnsvekst per stillingskode for identiske ansatte. Med identisk ansatt menes her arbeidstakere som var i samme stillingskode både per 1. desember 2021 og per 1. desember 2022.

Merk at det totalt er fem stillingskoder for fagarbeidere i HTA. Tabellen under viser kun lønnsnivået for den fagarbeiderkoden med flest ansatte.

Kilde: PAI/TBSK

Det er viktig å være klar over at sammensetningen per ansiennitetstrinn har betydning for lønnsvekst for identiske ansatte. Dersom en høy andel av de ansatte i en stillingskode er på øverste ansiennitetstrinn, vil andelen ansatte som får ansiennitetstillegg fra ett år til det neste være lav. Lønnsvekst for identiske ansatte er altså påvirket av både lønnstillegg og årsverksfordelingen på ansiennitetstrinn.

Lønnsutvikling for ledere

Tabellen under viser gjennomsnittlig lønnsnivå og lønnsvekst fra 1. desember 2021 til 1. desember 2022 (datolønnsvekst) for ledere på ulike nivåer. Datolønnsveksten for alle ledere på alle nivåer samlet sett var 3,7 prosent fra 1. desember 2021 til 1. desember 2022. Til sammenligning var den 3,3 prosent for KS-området samlet.

Lederkoder med første siffer lik 7, er ledere som er plassert i kapittel 4, det vil si at de er omfattet av sentrale lønnsforhandlinger. Lederkoder med første siffer lik 9 eller 8, er ledere som er plassert i kapittel 3 eller 5. Disse er kun omfattet av lokale forhandlinger i den enkelte kommune/fylkeskommune.

Kilde: PAI/TBSK

Per 1. desember 2022 var det 263 mannlige og 100 kvinnelige kommunedirektører. Gjennomsnittslønn samlet sett for disse var 1 241 000 kroner. For kvinner var den 1.242.900 kroner, og for menn 1.240.150 kroner. Noen kommuner hadde per 1. desember 2022 ikke en kommunedirektør, eller en midlertidig konstituert kommunedirektør.   

Gjennomsnittslønn for kommunedirektører øker med kommunestørrelse, jf. tabellen under. Fylkeskommunedirektører er ikke inkludert i tabellen.

Lønn etter kjønn

Kvinners lønn som andel av menns lønn var 94,3 prosent per 1.12.2022. Denne andelen har vært jevnt økende de siste 15 årene. Dersom kvinner og menn hadde fordelt seg likt på stillingskoder, ville andelen vært 98,3 prosent. Se artikkelen Stadig synkende lønnsforskjeller for mer om lønnsforskjellen mellom kvinner og menn.

Godtgjøring for ordførere

Gjennomsnittlig godtgjøring for ordførere og fylkesordførere samlet var per 1. desember 2022 972.900 kroner. For kvinner var den 971.600 og for menn var den 973.600. Dette er basert på i alt 295 ordførere som det er rapportert opplysninger om. 104 av disse var kvinner og 191 var menn.

Om tallene

Tall i denne artikkelen er hentet fra TBSK-rapporten for 2023, Foreløpig TBU-rapport for 2023, eller fra KS’ PAI-register.

Alle tall for gjennomsnittlig lønnsnivå i denne artikkelen er vist ved gjennomsnittlig månedsfortjeneste per 1. desember 2020, multiplisert med 12. Månedsfortjeneste vil si grunnlønn pluss faste og variable tillegg, men ikke overtid. 

Som følge av at Rikslønnsnemndas kjennelse ikke forelå før 17. februar 2023, er tallene som er rapportert til PAI-registeret i desember 2022 ikke fullstendige når det gjelder sentrale lønnsjusteringer. Statistikk basert på data uten sentrale lønnsjusteringer ville vært misvisende. Innrapporterte data for ansatte som ikke har fått sentrale lønnsjusteringer er derfor korrigert i henhold til kjennelsen i Rikslønnsnemnda.

Se hele TBSK-rapporten her