Vi må vite mer om hva som nytter

Denne kronikken av KS' styreleder Bjørn Arild Gram var publisert i Dagens Medisin 22. mai. 

I 2019 hadde vi ingen koronakrise. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten var likevel allerede under press. Kommunene har over tid overtatt stadig flere oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, og flere vil komme. Samtidig blir vi flere eldre, og både de eldre og flere unge har komplekse sykdomsbilder. Det gir nye utfordringer, og det koster mer. Hvordan skal kommunene prioritere innenfor dette landskapet? Hva bør vi satse på når samfunnet ser annerledes ut enn ti- tjue- tretti år tilbake i tid og ny kunnskap mangler?

For å besvare disse og andre aktuelle spørsmål, er det nødvendig med oppdatert og forskningsbasert kunnskap, et «kunnskapsløft» for kommunene.

Vi må jobbe kunnskapsbasert

Koronapandemien har gjort oss enda mer bevisste på behovet for solid og etterrettelig kunnskap om helse, og hvilke tiltak som nytter og ikke nytter. Hvem rammes hardest? Er barn smittekilder? Hvorfor rammes Italia og Spania hardere enn Danmark og Norge? Viktige valg som handler om menneskers behov for helse- og omsorgstjenester må baseres på forskning, ikke på synsing. Vi tar det som en selvfølge at de beslutninger som nå fattes for oss innbyggere er basert på den nyeste tilgjengelige kunnskapen.

Også når vi ikke har en nasjonal og global krise behandles rundt 90 prosent av de som blir syke eller hjelpetrengende i Norge i de kommunal helse- og omsorgstjenestene. De ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene må gjøre en rekke tøffe prioriteringer hver dag, der valget ikke er gitt.

Vi må sette kommunene i stand til å håndtere denne jobben. Spesialisthelsetjenesten får heller ikke prioritert å jobbe med det de er best til, dersom kommunene ikke blir rustet til å ta sin del av ansvaret. 

Bare ti prosent av forskningen skjer her

Fortsatt er det likevel slik at vi nesten ikke forsker på de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Målt i kroner er om lag 90 prosent av helseforskningen rettet mot spesialisthelsetjenesten, selv om halvparten av helsekronene brukes i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og 90 prosent av befolkningen behandles her.

Dette har vært kjent lenge. Derfor nedsatte HelseOmsorg21-rådet i 2017 en ekspertgruppe, «Kommunenes strategiske forskningsorgan», som skulle utarbeide en plan for «et kunnskapsløft for de kommunale helse- og omsorgstjenestene». I 2019 la ekspertgruppen frem et forslag til løsning for regjeringen. Løsningen er støttet av et samlet forsknings-, kunnskaps- og helsemiljø, og er et veikart til en mer kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste.

Målet er at kommunene som fellesskap, i samarbeid med forskningsinstitusjoner, skal kunne peke på egne kunnskapsbehov, og deretter initiere solid forskning som kan framskaffe denne kunnskapen. Kunnskapen skal gjøre det mulig å prioritere og levere tjenester mest mulig effektivt og med best mulig kvalitet i fremtiden. 

Hadde vært uvurderlig nå

Da koronakrisen kom til Norge i mars ble KS  spurt om å bidra til en kartlegging av våre medlemmers behov for forskning og kunnskap om Covid-19. En struktur med ressurser for å avdekke og innhente behovet for kunnskap hos våre medlemmer, alle norske kommuner og fylkeskommuner, hadde vært ideell å ha. Men verken KS eller noen andre aktører rår over en samordnet struktur som sikrer reell brukermedvirkning eller systematisk samarbeid mellom kommuner og mellom kommuner og akademia på forskningsområdet. 

Det er nå et år siden ekspertutvalget presenterte sitt forslag til veikart for et slikt kunnskapsløft. Da rapporten ble overlevert sa helse- og omsorgsminister Bent Høie at Regjeringen var «helt enige i behovet for mer forskning i kommunene» og at «vi må få til en endring i skeivheten i finansiering mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten». Likevel ble det heller ikke i årets reviderte nasjonalbudsjett prioritert å komme videre med dette arbeidet.

Et kunnskapsløft for kommunene var én av flere hovedprioriteringer for HelseOmsorg21-satsningen. KS har innen egne rammer tatt initiativ som pådriver og etablert prøveordninger. Nå forventer vi at regjeringen vil lytte til rådene de har fått og bidra med finansiering. KS ser med forventninger frem til regjeringens oppfølging i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. Vi trenger mer kunnskap for en enda bedre helse- og omsorgstjeneste.