Sams vegadministrasjon: Fra baksetet til førersetet

Innlegget ble publisert på intranettet til Statens vegvesen. Innlegget gjelder overføring av fylkesvegadministrasjonen fra Statens vegvesen til fylkeskommunene. Nedenfor følger innlegget i sin helhet.

Har Stortinget gått fra sans og samling? Vil ansatte flykte, fagmiljøer forvitre og kostnadene for fylkesvegene eksplodere? Skrekkscenariene er mange i debatten om å overføre ansatte i Statens vegvesen til fylkeskommunene fra 2020. I fylkeskommunene ønsker vi å innta plassen bak rattet og kjøre videre med kompetente ansatte fra Statens vegvesen om bord.     

Stortinget har bestemt at dagens fylkesveger ikke bare skal eies, men også administreres av fylkeskommunen. Det mener vi er en riktig beslutning all den tid vi er vegeiere for et omfattende fylkesvegnett landet rundt. Forvaltningsreformen i 2010 gikk under radaren for de fleste, men resulterte i at 44.000 kilometer vei ble overført fra staten til fylkeskommunene. Til tross for at de såkalte øvrige riksveger endret eier fra riksveg til fylkesveger forble alle ressurser, ansatte og oppgaveutførelsen igjen i Statens vegvesen.

Felles veiadministrasjon har betydd at Statens vegvesen har utført riksvegoppgaver for staten og fylkesvegoppgaver for fylkeskommunene. Fagfolk og regelverk har fortsatt vært statlige selv om vi i fylkeskommunene har hatt prioriterings -og bevilgningsansvar. Mange av oss har i tillegg opplevd store utfordringer knyttet til et dårlig vedlikeholdt vegnett: etterslepet langs fylkesveg ble i 2013 beregnet av Statens vegvesen til å koste 45-75 milliarder kroner å fjerne. 

Stort engasjement for samferdsel i fylkeskommunene
I rapporten «Forvaltningsreforma og fylkesvegansvaret: Maktfordeling, styringsdialog og samhandling» (IRIS-rapport 2013/014) fikk KS allerede i 2013 dokumentert de første konsekvensene av ansvarsfordelingen. Rapporten viste at overføring av veiansvaret i hovedsak ble opplevd som positivt av ansatte i Statens vegvesen. Dette fremkom gjennom intervjuer av ansatte i Statens vegvesens regionvegkontor og fylkesvegavdelinger. De ansatte forteller om:

• Økte samferdselsbudsjett
• Stort engasjement
• Interesse fra fylkespolitikerne
• Beslutninger tas raskt med god forankring i kunnskap om lokale behov.

Statens ansatte fremhever ellers økt politisk involvering i saker som før var delegert til administrasjonen å håndtere. I form av deltakelse i politiske møter. Så har en felles veiadministrasjon ikke overraskende resultert i økt byråkrati og mindre mulighet for fylkeskommunen til økonomisk styring. Regningen har gått til fylkeskommunene når investeringer er blitt dyrere enn planlagt. Dette var til slutt utløsende for at Stortinget i 2017 besluttet å ta konsekvensen av at tidligere riksveier nå var blitt fylkesveier. Ansatte og oppgaver skal fra 2020 flyttes fra Statens vegvesen til fylkeskommunene. Heretter vil kompetanse og beslutninger samles under samme tak og ikke to steder som i dag.

Felles innsats for driftskontrakter
Hva avvikling av en sams vegadministrasjon vil koste, gjenstår å se. Entreprenørfirmaet Mesta har hevdet at overføringen vil øke kostnadene for drift og vedlikehold av fylkesveiene med 1,5 milliarder kroner årlig. Vi mener at Mestas grunnleggende forutsetning om at antallet prosjekter og kontrakter vil øke er feil. Fylkeskommunene er, og vil fortsatt være, åpne for å inngå avtaler både med stat og kommuner om å legge ut felles driftskontrakter. Trøndelag fylkeskommune la sist uke frem et forslag til hvordan gjøre overgangen for driftskontrakter langs fylkesveg og riksveg så smidig som mulig. Både Statens vegvesen og fylkeskommunene responderte positivt på forslaget. Det kan innebære en mer rasjonell inndeling av kontraktsområder og dermed effektivisering i bruk av offentlige midler.

I forbindelse med at fylkeskommunene overtok ansvaret for kjøp av ferjetjenester, kom det naturlig nok også påstander om at flere aktører ville gi dyrere kontrakter. Etter åtte års erfaring har det vist seg at verken kontrakts- eller administrasjonskostnadene har økt. Vi har i dag utstrakt samarbeid om kontraktstyper og standarder i kollektivtrafikken. Det bør være gode grunner til at dette også kan ivaretas og videreutvikles innenfor vegsektoren.

Enighet om avtale for ansatte
At ansatte i Statens vegvesen nå opplever usikkerhet er veldig forståelig. Garantien om at ingen mister jobben som følge av regionreformen, kommer på et tidspunkt der også andre store endringer preger Statens vegvesen. Vinteren 2018 utfordret vegdirektøren samtlige fylkeskommuner til å gjøre seg klare for å ta imot 1650 årsverk. Det vi i fylkeskommunene siden har gjort er å rigge oss for å ta imot nye ansatte. Så har KS på våre vegne i et tett og godt samarbeid med Statens vegvesen nå fremforhandlet en avtale for ansatte fra Statens vegvesen som sikrer overføring av kompetanse og oppgaver. Avtalen vil nå bli lagt frem i hvert fylke og danne grunnlaget for at man over nyttår kan starte jobben med utlysninger internt i Statens vegvesen.

Kommuner, næringsliv og innbyggere som er opptatt av fylkesvegene våre får heretter bare én instans å forholde seg til.  Det lover godt. Så vil vi i fylkeskommunene ha like stort ønske om å ta igjen vedlikeholdsetterslepet som før. Til det trengs både økonomi og engasjerte medarbeidere med kompetanse og kontinuitet. Målet er å bruke mer av dagens ressurser til vegforbedring og mindre på byråkrati. Som med fylkeskommunale briller er det som nå skjer riktig. Litt forenklet sagt: fra 2020 sitter den som eier bilen også bak rattet.  

Vidar Ose
Samferdselssjef i Vest-Agder og leder av kollegiet av fylkeskommunale samferdselssjefer (Samferdselssjefskollegiet)