Publisert: 06.01.2023

Av: Helge Eide, direktør for samfunn, velferd og demokrati i KS

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv som svar på avislederen som stod på trykk i samme avis 4. januar.

Selv om rollene i Stortinget nå er byttet, er det ikke noe nå som tyder på at meningene er forandret. Så den omkampen om forslaget som DN oppfordrer til i lederartikkelen 4. januar faller sannsynligvis på stengrunn i det politiske Norge.

Likevel fortjener innlegget en kommentar.

Behovet for økt produksjon av fornybar energi er godt kjent. Det er i alles interesse at skattesystemet er utformet slik at det ikke stopper samfunnsøkonomiske lønnsomme prosjekter, når det også er tatt nødvendig hensyn til negative effekter for natur og miljø. Skal man tro Energi Norge (EN), er det andre forhold enn konsesjonskraft som da betyr noe. I sin høringsuttalelse til Sanderud-utvalgets rapport skrev EN at «ordningene kun unntaksvis påvirker slike beslutninger (om produksjonsøkning i eksisterende vannkraftverk) og anbefaler at ordningene videreføres».

Det er rimelig at lokalsamfunn som aksepterer inngrep i egen natur for å sikre energiforsyningen blir kompensert for det, og får en del i verdiskapningen. Det er i seg selv viktig for å sikre lokal aksept for slik utbygging. Konsesjonskraft er en veletablert og lite omstridt metode for å sikre det.

Sanderud-utvalget var svært konkrete når det gjaldt avvikling av ordningen, og samtidig svært diffuse når det gjaldt hvordan alternative og – etter deres mening bedre metoder for å overføre inntekter til kommunene skulle se ut. Det er nok mulig å se for seg alternativer som i teorien kan ha bedre insentiveffekter for marginale utbyggingsprosjekter. Men det ble ikke utredet. Og det er heller ikke tema i DNs leder. Der er det ren avvikling som foreslås.

KS er naturlig nok opptatt av hele kommunesektorens økonomi, ikke bare vertskommunenes. Vi støtter prinsippet om at noe av inntektsgrunnlaget som kraftproduksjon gir kommer hele fellesskapet av innbyggere til gode. Alle kommuner opplever nå presset fra høye strømpriser og andre prisøkninger på budsjettene, enten de er vertskommuner eller ikke. Ordningen med naturressursskatt som inngår i inntektsutjevningen mellom alle kommuner er en etablert mekanisme som nettopp sikrer dette formålet.