Husker veidirektøren på fylkesveiene?

Dette innlegget sto på trykk i Kommunal Rapports ukeavis 16. mars. Innlegget er signert styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, og Siv Henriette Jacobsen, leder av fylkesordførerkollegiet og fylkesrådsleder i Viken.

Veidirektør Ingrid Dahl Hovland i Statens vegvesen lanserte for en tid siden rapporten «Verdien av veien». På oppdrag for Statens vegvesen har Menon Economics beregnet veienes betydning for norsk verdiskaping.

Veidirektørens budskap til regjeringen er å bruke tall fra rapporten i de stadig tøffere prioriteringene regjeringen står overfor i årene som kommer. Budskapet er interessant for alle som er opptatt av infrastruktur og verdiskaping. Riksveiene utgjør 10 prosent av veinettet i Norge med sine 10.000 kilometer. De resterende 90 prosent eies og forvaltes av fylkeskommuner og kommuner.

Fylkesveiene er vårt lengste veinett med rundt 44.000 kilometer. Kvaliteten på disse veiene er gjennomgående lavere enn på riksveiene. Store deler av fylkesveinettet har en standard som ikke tilfredsstiller veinormalene eller dagens krav til framkommelighet.

Det som er enda mer alvorlig, er at risikoen for å bli drept eller hardt skadd på en fylkesvei er nesten 90 prosent høyere enn på riksvei. Trafikantene bryr seg ikke om hvem som eier de ulike delene av veinettet, men at innsatsen settes inn der tilstanden er dårligst og behovet størst.

Arbeidet med Nasjonal transportplan (NTP) for årene 2025–2036 er i full gang. I slutten av januar leverte transportvirksomhetene, med Statens vegvesen i spissen, et omfattende faktagrunnlag til regjeringen. Her peker de på Norges transportutfordringer i dag og i årene som kommer.

Vi er overrasket over at veidirektøren har sendt fra seg et dokument som beskriver en samlet norsk veisektor uten å redegjøre for at 90 prosent av veiene tilhører kommunesektoren, der særlig fylkesveinettet år for år blir mer nedslitt.

Dette står i skarp kontrast til hva en samlet kommunesektor og de store bransjeforeningene NAF, MEF, EBA og RIF har formidlet. Dagens tilstand er begredelig, og tidligere beregninger har vist at det vil koste i størrelsesorden 66–85 milliarder kroner å utbedre disse. Da er ikke kostnadene ved klimaendringer eller økt standard tatt i betraktning.

Statens vegvesen er statlig sektormyndighet for hele veinettet. Det opplagte er da at veidirektøren må formidle betydningen av et samlet veisystem, ikke bare riksveienes.

Vår utfordring til veidirektøren er å vise faglig støtte til å få fram behovet for en satsing på fylkesveinettet. Det vil være i tråd med samferdselsministerens gjentatte budskap om å ta vare på den infrastrukturen vi har.

Som folkevalgte vet vi at ingen transportplan kan løse alle utfordringene norsk samferdsel har. Dette gjelder enda mindre i en tid der regjeringen varsler tøffere prioriteringer i budsjettene. Vi håper derfor fortielsen om tilstanden på fylkesveinettet var en forglemmelse.