Publisert: 15.01.2019
Dette innlegget er publisert i Dagens Medisin som svar på innlegg skrevet av Marit Hermansen i Legeforeningen om nye løsning for samhandling og journal.
I juli 2018 anbefalte direktoratet for e-helse en løsning for helhetlig samhandling og felles journal for kommunal helse og omsorgstjeneste. Tanken er at innbyggere og helsepersonell skal gis bedre tilgang til pasientopplysninger, og at kommunikasjonen med innbygger og mellom de som jobber sammen om innbyggernes behov i kommunene, på sykehusene og andre offentlige etater skal bli bedre enn i dag.
Holte Consulting har gjennomført en kvalitetssikring av konseptvalgutredningen på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet.
KS er enig med Legeforeningen i behovet for gode og effektive arbeidsverktøy. Og vi har forståelse for at Legeforeningen er redde for å bli tvunget med på noe som ligner dagens løsninger i pleie- og omsorgstjenesten. De er ikke gode nok. Ikke for kommunene, og slett ikke for fastlegene.
I KVU-rapporten vektlegges det nettopp at løsningen kan bestå av ulike systemer, at det er viktig at løsningene man ender med understøtter de ulike profesjonene og deres arbeidsprosesser på en god måte.
Marit Hermansen sier at konseptet dreier seg om en isolert kommunal journal. Det er direkte feil.
Ingen av de tre konseptalternativene som er vurdert innebærer en journal isolert for kommunene, og alle tre inneholder bedre løsninger for samhandling enn vi har i dag. Det anbefalte konseptet, Løsning for helhetlig samhandling og felles kommunal journal, går aller lengst. Her tilrettelegges det ikke bare for sterk samhandling mellom alle aktørene i helsetjenesten, men også med andre tjenester som helsetjenesten samhandler med for å levere gode tjenester, og med innbygger selv. Investeringene i samhandlingsløsninger er faktisk like store som i selve journalløsningen, herav betydelige beløp også i sykehusene. Det er heller ikke korrekt at den anbefalte løsningen ble frarådet av direktoratet i 2015. Tvert imot lød et av tre punkter i anbefalingen Helsedirektoratet ga til HOD i 2015:
En felles, nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester bør være startpunktet for utviklingsretningen. Spesialisthelsetjenesten skal aktivt delta i utviklingen av en felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og tilpasse seg krav som styrker samhandlingen mellom aktørene og som bidrar til best samfunnsøkonomisk realisering av «Én innbygger – én journal».
Marit Hermansens uttalelser kan leses som et fortsatt ønske om at Helseplattformen fra Midt-Norge skal bli grunnlaget for en nasjonal løsning. Én felles nasjonal journalløsning for både sykehus og kommuner ble allerede i 2015 vurdert som urealistisk grunnet både økonomi og gjennomføringsrisiko. Dette fordi de regionale helseforetakene utenfor Midt-Norge allerede har investert tungt i sine nåværende journalløsninger og omkringliggende teknologi, og er midt inne i konsoliderings- og moderniseringsløp for disse. Noen Helseplattform for resten av landet kommer altså ikke.
Legeforeningen trekker fram at Holte Consulting i kvalitetssikringen har redusert gevinstanslagene. Men Hermansen unnlater å gjøre oppmerksom på at de likevel konkluderer med at prosjektet har en netto nåverdi på hele 13 milliarder kroner og betydelig samfunnsøkonomisk nytte. Gevinster av unngåtte pasientskader og tap av liv kommer i tillegg.
Holte Consultings rapport inneholder mange relevante observasjoner og påpekninger som det vil bli jobbet videre med.
Det er sjelden at en KS1-rapport går så langt i sin anbefaling om gjennomføring av et tiltak som de her har gjort. Kvalitetssikringen konkluderer at behovet er grundig dokumentert, de anbefaler konseptvalg 7, at beslutningen tas nå og at forprosjektet igangsettes så raskt som mulig. Intet mindre.
Det er mange spørsmål som gjenstår å avklare. Hvordan det skal sikres tilstrekkelig oppslutning om tiltaket, samspillet mellom journal og samhandlingsløsning, løsningsomfang, hvordan en trinnvis gjennomføringsstrategi kan legges opp for å redusere risiko, ansvar for drift og forvaltning, relasjon til eksisterende initiativ og finansieringsmodeller for å nevne noen. Vi ser frem til mange gode diskusjoner med legeforeningen om dette.
