Utfordringene krever at vi gir fra oss makt

Når det skal lages nye løsninger, blir vi ofte hindret i å skape de sammen. Løsningene må først og fremst tilpasses tilskuddsordninger, øremerkinger, normer og rettigheter. Kommunen, frivilligheten og næringslivet er derfor vant til å sitte på hver sin tue og lage løsninger som er i beste mening, men de er ikke skapt sammen av de som trenger dem. Derfor lykkes de ofte ikke godt nok.

Samskapende rød tråd

Da planleggingen av nye Stad kommune begynte for om lag tre år siden, var det folkemøter og bygdemøter for å høre hvordan man skulle bygge opp ny kommune. Frivilligheten, borgerne, næringslivet, entreprenørene og kommunen ble samlet. Det er de som sammen vet hva som vil være best for lokalsamfunnet. Denne arbeidsmetoden ble grunnlaget for nye Stad kommune.

- Velferdsstaten er for presset på ressurser framover til at vi kan fortsette som før, sier Alfred Bjørlo, ordfører i Stad kommune. Tillitsbasert samskaping på tvers i samfunnet står helt sentralt i tiden framover. I Stad fikk vi god tilbakemelding på måten vi skapte ny kommune på. Derfor skal samskaping være en del av ryggraden og kulturen i hvordan vi jobber og utvikler morgendagens samfunn, sier han.

Nasjonal satsing på samskaping?

Stortingsmeldingen En innovativ offentlig sektor (2019-2020) trekker fram samskaping som en viktig metode for å skape morgensdagens tjenester. Det finnes mange gode eksempler, men Norge er ikke i førersete når det kommer til samskaping. I Kommunal Rapport bemerker ordfører Bjørlo at Danmark har kommet lengre i samskapingen, som var først ute med å rapportere om Stads satsing.

Stad kommune er med i et nasjonalt samskapingsprosjekt. Telemarksforsking har på oppdrag fra Norges forskningsråd lansert et prosjekt der kommuner utøver samskaping fra øverste nivå.  Stad og Nordre Follo skal bygge en samskapende kultur og erfare hvordan man lykkes med dette. Telemarkforsking skal følge prosessen nøye.

Stad ønsker seg muligheten til å sette lokalsamfunnets behov først i alt kommunalt arbeid. De er ikke den eneste kommunen som mener at rettighetsfesting, bemanningsnormer og lov-pålegg kan stå i veien for lokalt engasjement, behovstilpassing, ansvar, kreativitet, og tillit fra befolkningen.

Siri Sandvik, varaordfører og Alfred Bjørlo, ordfører i Stad i anledning den kommunale innspills-runden «Tour de Stad» i 2020. Foto: Jørn Arne Tomasgard.

- Staten kan hjelpe oss med å gi kommunene mer tillit og større handlingsrom. Det betyr mindre øremerking, detaljstyring og rigide former. Det handler om å ta på alvor at vi er likeverdige aktører i et lokalsamfunn. For å skape gode tjenester sammen må man gi avkall på makten til å gjøre det man tror er best selv. Å gi fra seg makt er skummelt, men helt nødvendig for å lage gode lokalsamfunn, sier ordføreren i Stad.

KS’ styreleder Bjørn Arild Gram er enig og forteller at KS jobber aktivt for dette:
- Det siste året har vist oss hvor viktig samskaping er. De beste løsningene oppstår når vi lager dem sammen. Men i fortsettelsen kan vi ikke vente på en pandemi for at vi skal endre arbeidsmetodene våre. KS forventer at staten selv samskaper mer slik at kommuner og fylkeskommuner kan jobbe mindre silo-basert. Vi forventer også at staten legger til rette for større kommunalt handlingsrom ved å begrense bemanningsnormer og unødige rettighetsfestinger, sier Gram.

Ulike nivå for samskaping

I Stad kommune er samskaping godt forankret. Samfunnsdelen i kommuneplanen er basert på at kommunen ikke kan bygge morgendagens lokalsamfunn alene. Kommunen har også konkrete satsinger innenfor både folkehelse, stedsutvikling og hjemmebasert omsorg. Men det er utfordrende å få alle i kommunen til å fremstå og handle samskapende.

- Det er viktig å ha bred og tung forankring og trua på å jobbe mer sammen fra start. Vi satser stort nå og håper dette sitter i ryggmargen vår om noen få år. Vi håper å se erfaringer fra andre også. Vi er jo langt fra de eneste i Norge som jobber med samskaping, sier ordføreren.

Smart city bruker også samskaping som metode. Gjesdal kommune har for eksempel satset på samskaping gjennom sitt Smart-City prosjekt.

På kontoret for Kulturskolen i Porsgrunn kommune sitter rektor Morten Hagevik. Porsgrunn kommune har slagordet «sammen om Porsgrunn» og bruker Kommune 3.0 som metode for å få en mer samskapende kommune. Kulturskolen i Porsgrunn er med i prosjektet Kulturskole 3.0 -fremtidens kulturskole, et samarbeid mellom KS og Norsk kulturskoleråd. Kulturskolen samskaper kulturelle tjenester med ungdomsskolen, lokale kulturhus, frivilligheten, ungdomsklubben, borgerne, og andre avdelinger i kommunen for å nevne noen.

-Vi vil være relevante for innbyggerne i fremtiden. Derfor har vi ikke noe valg - vi må samskape om fremtiden, sier Hagevik.

Porsgrunn kulturskole sier de ikke har noe valg. Samskaping er fremtiden. Foto: Kai Hansen

Er aktørene likeverdige?

Alle aktører har ulikt utgangspunkt og forutsetninger. Det er viktig at man anerkjenner hverandre som ressurser og at kommunen ikke forventer mer av aktørene enn det de ønsker å bidra med.  

- Noen kan ikke være større enn andre. Det er viktig å være likeverdige i å bli hørt når vi samskaper. Men det betyr ikke at vi må ha like roller. Noen sitter på pengesekken, andre er arbeidsgiver, skal forske, har kontakt med målgruppen eller skal realisere prosjektet. Vi har ulike roller og begrensninger og må respektere hverandre for det, sier rektoren i Porsgrunn.

- Det er jo en makt-ubalanse på mange nivåer blant aktørene og internt i kommunen. Dette gjør det utrolig viktig å anerkjenne hverandre som like viktige når vi skal samskape, sier ordføreren i Stad.

Frivillighet Norge er opptatt av at samskaping må skje på frivillighetens premisser.

- Lag og foreninger springer ut av innbyggernes engasjement og interesser, og frivilligheten blomstrer mest når de lokale frivillige organisasjonene selv bestemmer hva de skal drive med. Samskaping med frivillige organisasjoner må baseres på at kommunen har en helhetlig frivillighetspolitikk som anerkjenner organisasjonenes rolle som selvstendige samfunnsaktører og hvor organisasjonene selv er med på å definere både utfordringer og løsninger, sier Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær i Frivillighet Norge.

Hvordan lykkes man med samskaping?

Både ordføreren og rektoren er enige: En aktør alene kan ikke lage gode løsninger som dekker alles behov. Det er langt mer lønnsomt at tjenestene treffer målgruppen enn at kommunen eller staten er fornøyd med løsningen. Å gå den samskapende veien er krevende, men vil gi bedre resultater for målgruppen, lokalsamfunnet, kommunen og statskassa. 

- Vi må ta tiden til hjelp. Dette er en ny måte å jobbe på. Vi møter en overveldende velvilje til å samskape, men det tar litt tid før vi får satt forpliktende samskaping i system både internt i kommunen og med lokalsamfunnet, sier rektoren.

- Det er ikke bare å skru på en bryter, sier ordføreren. Samskaping er krevende, og noen ganger kan man tenke at det er enklere å bare fortsette som før. Vi må få en samskapingskultur og det tar tid. Alternativet er å bli overveldet av utfordringer og oppgaver i fremtiden, og dit skal vi ikke!