Publisert: 05.06.2018
Man må ha det bra med seg selv og familien sin for at man skal klare å studere eller jobbe.
Flyktningkontoret i Rælingen ligger i et helt vanlig hus i et boligstrøk. Bare et skilt avslører at det huser en kommunal tjeneste. Her samles ansatte, nåværende- og tidligere deltakere på introduksjonsprogrammet i kommunen. Besøkende blir invitert til å sette seg ned og spise lunsj rundt kjøkkenbordet sammen med de ansatte.
Helt siden Norge startet med introduksjonsprogrammet i 2005 har Rælingen hatt resultater langt over landsgjennomsnittet. I 2014 og 2015 fikk de samtlige flyktninger ut i jobb eller utdanning. I 2016 og 2017 lå tallene på rundt 80 prosent.
- Vi jobber langsiktig med integrering. Vi har selvfølgelig som mål at flyktningene skal komme i arbeid eller utdanning, men hva hjelper det hvis du raskt faller ut igjen? Vi ser mennesket som en helhet og mener flyktningene trenger mer enn språk. De trenger også en trygg bolig, et godt samliv og en god helse, forteller Narges Pourzia som er avdelingsleder for flyktning- og inkluderingstjenesten i Rælingen.
Les om to av flyktningene som har fullført introduksjonsprogrammet i Rælingen:
Khabbat Jafou: Fra lærling til fast jobb og bolig
Hassan Alsibai: - Vi hadde et godt liv i Syria
Alle trenger noen som bryr seg
Pourzia, som er utdannet sosionom med cand.mag. i flerkulturell forståelse/barnevern og etnisitet, forteller at «tøff kjærlighet» er mottoet i Rælingen. De har store forventninger til flyktningene og stiller tøffe krav, samtidig som de gir dem veiledning og støtte.
- Alle mennesker trenger å føle at noen bryr seg om dem, sier hun.
- Mange flyktninger mister troen på seg selv. Flere av våre kurs er obligatoriske og mange sliter med motivasjonen. Da mener jeg vi må tørre å være nær dem - tørre å være uenig, tørre å være strenge og stille krav. Men, det krever en god relasjon.
Spesialrådgiver i KS, Nina Gran, har jobbet med flyktninger og integrering i 30 år, og ga nylig ut en bok om introduksjonsprogrammet. I boka trekker hun frem Rælingen som et godt eksempel.
- Det er både fordi de har en veldig bra veiledningsmetodikk, tett oppfølging av deltakerne og et sterkt fokus på helse. De jobber for å sette flyktningene i stand til å forstå og mestre sin egen situasjon. Det er veldig bra, sier Gran.
Kurs i hvordan være foreldre i Norge
Etter lunsj blir kjøkkenet gjort om til «møterom». Nå er bordet dekket med syriske kaker og te. I dag er det nemlig avslutning for kurset «International Child Development Programme» (ICDP). Felles for deltakerne på dette kurset er at de alle er flyktninger som går på introduksjonsprogrammet i Rælingen og at de i tillegg er foreldre.
Tolk og kursleder Ella Elisabet Granli Ghantous oversetter fortløpende fra arabisk til norsk og tilbake igjen, og latteren sitter løst. Deltakerne forteller mange morsomme episoder fra livet med barn. 
- Vi er veldig glade for at vi får dette tilbudet. Vi har snakket om flere ting, som barns rettigheter, hvordan barn utvikler seg og barneoppdragelse i Norge, forteller Asmaae, som er deltaker på kurset. Hun sier stemningen har vært god hele veien.
- I dette kurset har vi blitt behandlet som om vi er norske, ikke som om vi er flyktninger. Det føles godt. Og vi trengte å lære disse tingene. Asmae er kledt i et vakkert rødt- og gullfarget skjerf. Hun snakker engasjert om kurset og smiler bredt når hun forteller om sønnen på fire år. Asmaes største drøm akkurat nå er at sønnen på fire skal ha det trygt.
- Jeg måtte avbryte skolen på grunn av krigen i Syria. Nå er det viktigste for meg stabilitet og trygghet for sønnen min, sier hun.
Narges Pourzia forteller at kurset skal gi økt omsorgskompetanse hos personer med ansvar for barn.
- Man må ha det bra med seg selv og familien sin for at man skal klare å studere eller jobbe. Det er ikke lett å fungere i arbeidslivet hvis du ikke har det bra på andre plan. Hun forteller at kommunen har veldig få barnevernssaker i forhold til antallet flyktninger. Hun tror det kan henge sammen med ICDP-kursene.
- Vi håper på å bygge bro mellom den tradisjonelle barneoppdragelsen noen har med seg fra hjemlandet - og norske verdier. Vi har som mål å gjøre foreldrene trygge og gi dem rom for refleksjon til å tenke over: Hva bør du gjøre som i hjemlandet og hva kan du gjøre annerledes?
Kommunen er raus
Narges Pourzia sier at Rælingens suksess ikke bare skyldes arbeidet inne på selve flyktningkontoret. Det hjelper også å ha politikere som har tro på dem. I tillegg spiller lokalsamfunnet og frivilligheten en stor rolle.
- Rælingen kommune er raus. Vi får integreringstilskudd og frihet til å bruke tid på å dele av våre erfaringer. Ordføreren har vært så positiv! Det gir ringvirkninger i samfunnet. Og lokalsamfunnet her engasjerer seg.
- Frivilligheten har stor betydning. For flyktningene betyr det utrolig mye å se at noen bruker tiden sin på og med dem og er positive. Særlig i tider der det er mye negativt fokus i media. Det er avgjørende at de føler seg som en del av samfunnet.
