Fra asylsøker til stortingspresident

Lørdag 18. desember er det FNs dag for migrasjon.

- På denne dagen er det viktig å erkjenne at vi stiller opp for mennesker på flukt. Det er en solidaritet Norge har. Og så må vi reise den gode debatten om hvordan vi kan lykkes med god integreringspolitikk, sier Gharahkhani.

I 2015 kom det en strøm av flyktninger til Europa. Norske kommuner bosatte rekordmange asylsøkere. På oppfordring fra Europarådet markerte KS og Stortinget for første gang FNs migrasjonsdag med et felles arrangement, der lokale folkevalgte med innvandrerbakgrunn ble invitert til Stortinget. Siden har det blitt en fast tradisjon. 

Nå er alle arrangementene avlyst og pleksiglassene satt opp på Stortinget, men på stortingspresidentens kontor sitter Masud Gharahkhani og skriver julekort.

Og han vil gjerne benytte anledningen til å takke alle folkevalgte – både med og uten innvandrerbakgrunn.

- Dere er viktige for lokaldemokratiet og politikken generelt. Dere må fortsette å stå på. Takk for den jobben dere gjør, sier han.

Masud Gharahkhani snakker til fylkestings- og kommunestyrerepresentanter med minoritetsbakgrunn på markeringen av migrasjonsdagen i Stortinget i 2017. Faren Bijan er også blant tilhørerne. Foto: Stortinget

Å bryte barrierer

Som Norges første stortingspresident med minoritetsbakgrunn har Gharahkhani blitt historisk.

- Det gjør meg utrolig ydmyk, og det vekker mange følelser. Nå har det vært så hektisk, men i jula vil nok alvoret gå opp for meg. Det viser jo at uansett hvor du kommer fra kan man delta i demokratiet i Norge. Det er ganske unikt og viktig å ha med seg, sier han.

Gharahkhani kom til landet som 5-åring. Foreldrene måtte flykte til Iran, og kom til Norge med bare en dollar i lomma, og begynte som jordbærplukkere.

- Jeg hadde foreldre som var veldig sosiale og etter hvert fikk et stort nettverk. De var opptatt av å bli godt integrert og lære seg språket, sier han.

Faren Bijan ble kjent med alle i bygda de flyttet til – Skotselv i Øvre Eiker kommune. Det tok ikke lang tid før han ble valgt inn i kommunestyret. Han har et glødende engasjement for integrering og har ledet Buskerud Innvandrerråd i en årrekke, og ble nylig valgt som leder av det flerkulturelle rådet i Viken fylkeskommune. Moren Sara er lærer.

Torsdag 25. november ble en stor dag for familien Gharahkhani. Sara fikk overrakt gullklokka for 25 års tjeneste i Øvre Eiker kommune, mens sønnen Masud ble valgt som stortingspresident.

Tilliten må gjenreises

De siste to ukene har vært hektiske. Som stortingspresident fikk Gharahkhani det ærefulle oppdraget med å ta imot vinnerne av Nobel fredpris til en høflighetsvisitt på Stortinget, men utfordringene har også stått i kø. De siste årene har det vært en rekke medieoppslag med avsløringer knyttet til blant annet reiseregninger, ordninger og pendlerboliger. Tilliten til Stortinget må gjenreises.

- Stortinget er til for å løse hverdagsutfordringer for folk. Nå står vi midt i en tillitskrise. Over lang tid har det dessverre vært sånn at oppmerksomheten om det som har skjedd på Stortinget har handlet om rot og kaos i våre egne ordninger. Nå har vi i presidentskapet blitt enige om en vei videre, der vi går gjennom alle ordninger stortingspolitikere har og spør om de er rettferdige, sier Gharahkhani.

Etter Stortingsvalget er antall representanter med innvandrerbakgrunn doblet på Stortinget. Samtidig var valgdeltakelsen lav blant innvandrere.

- Jeg tror at det er avgjørende å lykkes godt med integreringspolitikken for at folk skal delta i demokratiet vårt. Det er en sammenheng. Frivillige lag og organisasjoner innenfor innvandrermiljøet har også et ansvar til å mobilisere og informere om betydningen av å delta. Og så må vi som har fått viktige tillitsroller være gode forbilder, sier Gharahkhani.

Han er opptatt av at de politiske beslutningene vil bli bedre når hele folket er godt representert.

Stortingspresident ble foreviget av mottakeren av Nobels Fredspris 2021, Dmitrij Muratov. Maria Ressa (i midten) i stortingssalen. Foto: Morten Brakestad/Stortinget

Flertallet heier på deg

Da nyheten om at Masud Gharahkhani var ny stortingspresident ble sluppet, strømmet gratulasjonene inn. Alle meldingene var imidlertid ikke like hyggelige. Det kom også mye grov rasistisk hets.

- Nå har jeg vært med i politikken en stund, og dessverre har jeg erfart dette over tid. For meg så har det bestandig vært sånn at jeg vet at det store flertallet heier på deg. Det er viktig å ta et oppgjør med hetsen, men en må aldri glemme at det store flertallet ikke hetser andre fordi de deltar i demokratiet, sier han.

Minst 4 av 10 lokalpolitikere blir utsatt for hets, og mange vurderer å slutte på grunn av dette. De som har en annen hudfarge eller et annerledes navn er ekstra utsatt.

- Jeg tenker ofte på de som kanskje engasjerer seg i samfunnsdebatten for første gang og opplever å få hets og trusler. Hvis vedkommende da gir seg, så vil samfunnsdebatten og demokratiet tape. Det er viktig at sånne som meg og at alle politiske partier snakker om dette og er tydelig på at vi  diskuterer politikk på en anstendig måte, selv om vi er uenige sier Gharahkhani.

Samtidig viser en ny undersøkelse fra SSB at nordmenns holdninger til innvandring blir stadig mer positive. Det gjør Gharahkhani optimistisk.

- Det er jo så enkelt som at når du får en ny nabo, som du blir kjent med, så blir også fremmedfrykten mindre, sier han.

Første gang han opplevde rasisme var da han og faren fikk drapstrusler fra høyreekstreme miljøer etter at de ble politisk aktive.

- Da opplevde vi at hele bygda stilte opp. Jeg husker at ordføreren stilte opp på døra, rådmannen og det lokale politiet gjorde det samme og budskapet var at vi står sammen med dere. Det er det flotte med Norge, sier han.