- Vi hadde et godt liv i Syria

Hassan Alsibai kom til Norge fra Syria i 2014. Han er utdannet farmasøyt, drev eget apotek og var markedsfører i et privat farmasøytisk firma. Han snakker veldig godt norsk, og supplerer med flytende engelsk.

- Når krigen begynte trodde vi først at det skulle løse seg, at det skulle bli bedre. Men det ble bare verre og verre. Militæret (Free Army Against Goverment) stengte av byen, og vi hadde mange måneder med liten tilgang på mat og drikke. Kona mi og jeg bestemte oss for å flykte sammen med de to sønnene våre. Vi hadde et veldig godt liv i Syria før krigen. Det var vanskelig å forlate det livet.

Håpet på jobb i helsevesenet i Norge
Hassan beskriver en fryktfull, lang og dramatisk flukt fra Aleppo i Syria, via Tyrkia og Hellas. Hassan brukte alle sparepengene og måtte ta opp store lån for å gjennomføre flukten. Da han forsto at det ville være umulig å få jobb i Tyrkia, lot han kona og de to barna være igjen, mens han selv tok fatt på den farlige reisen videre. På reisen møtte han mye lidelse, brutale bakmenn og løfter som ble brutt. Skandinavia var målet. Norge ble valgt fordi Hassan fikk høre at her trengte de folk i helsevesenet.

For Hassan var ikke møtet med Norge spesielt godt. Han var først hos politiet i Oslo, så på akuttmottak, deretter på mottak i Hønefoss og så videre til flyktningmottak i Hattfjelldal. Han følte seg som en kasteball.

- Den verste følelsen var å få et tall. Å ikke være et menneske, men et tall, sier han.

Vil studere mer
Han beskriver livet på flyktningmottaket som å være i et åpent fengsel. Men han lærte seg norsk på egen hånd, jobbet som tolk for mottaket, ble frivillig for Røde Kors og bestemte seg til slutt for å prøve på egenhånd å finne en kommune som ville ha ham. Hassan reiste til 18 kommuner for å spørre om de kunne ta ham imot. De fleste sa nei. I Lillestrøm fikk han tips om Rælingen.

- Så kom jeg hit og møtte Narges. Hun er en smart dame, hun ser når en person kan være en ressurs. Hun sa hun skulle prøve. Så dro jeg tilbake til mottaket. Etter en stund fikk jeg beskjeden: Rælingen aksepterer deg.

- Jeg begynte å gråte. Det er fælt å vente og vente og ikke å vite. Det beste er å vite er at nå skal jeg starte livet mitt igjen. For du føler hele denne tiden at livet har stoppet.

Hassan kom til Rælingen i 2015 og startet på introduksjonsprogrammet. Siden da har han jobbet hardt for å nå målet om å få jobbe som farmasøyt – yrket han har hatt i 19 år. Han forteller at det er vanskelig. Han har fått autorisasjon som reseptarfarmasøyt, men har ennå ikke lykkes med å få fast jobb som farmasøyt. Nå jobber han i Nannestad kommune som assistent for funksjonshemmede og trives godt. I tillegg videreutdanner han seg innenfor helsefagarbeid.

- Jeg håper jeg kan bli så god i norsk at jeg kan studere videre på universitetet.