Ungdom må inkluderes

–Hvis vi ønsker å ha tilbud hvor ungdommen kan oppleve mestring og tilhørighet, så må de inkluderes og få mulighet til å fortelle hva de vil at tilbudene skal inneholde, sier Tonje Hoff.

Hun har fem års erfaring som virksomhetsleder for Ungdom og Fritid og vet at ungdomsmedvirkning kreves for å gi et godt tilbud til barn og unge.

I juni 2018 startet KS, i samarbeid med Frivillighet Norge, opp nettverket «Aktiv fritid for barn og unge». Fokuset har vært på ungdomsmedvirkning og hvordan kommunene og fylkeskommunene kan jobbe for å tilby fritidsaktiviteter til barn og unge, uavhengig av økonomi og familiebakgrunn. I den forbindelse var KS på besøk hos Ungdom og Fritid i Stavanger, for å høre fra virksomhetsleder Tonje Hoff om hvordan de jobber med ungdomsmedvirkning i Stavanger kommune.

-Ungdom og Fritid er en virksomhet i Stavanger kommune som tilbyr flere forskjellige tjenester, i hovedsak rettet mot ungdom, men vi har også bydelshusene og frivilligsentralene, som er for hele befolkningen, forklarer Hoff.

Ungbo

I lokalene på Nytorget får man virkelig inntrykk av at de har samlet et bredt spekter av tjenester og tilbud for å imøtekomme behovene til ungdom med forskjellig bakgrunn.

-Vi har noe som heter «Ungbo», som er et etterverntilbud for ungdom, hvor mange av brukerne tidligere har vært i barnevernstjenesten. I tillegg har vi fritidsklubber i alle åtte bydeler i Stavanger, og en uteseksjon som driver oppsøkende virksomhet i bydelene, i sentrum og på alle femten ungdomsskoler i byen. Også har vi helsestasjon for ungdom her på Nytorget, og skolehelsetjeneste knyttet til de fjorten videregående skolene i Stavanger, sier Hoff.

Surfekurs i regi av Fiks Ferigge Ferie. Foto: Ungdom og Fritid i Stavanger.

Fritid for alle

Videre forteller lederen for Ungdom og Fritid at de har et tilbud som heter «Fritid for alle», som ble opprettet i forbindelse med Fritidserklæringen, og er et ledd i satsingen på at barn fra lavinntektsfamilier skal få muligheten til å delta. I tillegg har de et eget ferietilbud som heter «Fiks Ferigge Ferier», hvor både dagaktiviteter og overnatting på leirsted tilbys i skolens sommerferie.

-Vi har med omtrent 1000 barn og ungdommer på «Fiks Ferigge Ferie» hvert år, og i år har vi 1300 plasser, hvor 200 av dem er friplasser. Det vil si at på hvert av tilbudene blir 20% av plassene satt av til friplasser for barn og unge som trenger det, forteller Hoff.

Metropolis

Det ble også tid til en omvisning på ungdommens kulturhus Metropolis, som ligger vegg i vegg med Ungdom og Fritid på Nytorget, og er en av deres i alt syv avdelinger. Metropolis er et tilbud for ungdom fra 15 år og opp som disponerer musikk- og dansestudio, konsertsal, møterom, medieutstyr og organisasjonskontorer til utleie. I tillegg har de en kafe som blant annet serverer billige middager for ungdom mellom 16 og 23 år.

Medvirkning er noe som må læres. Det tar tid å formulere hva det er en har lyst til å gjøre. Særlig gjelder dette for de som er litt yngre som vi ser ikke alltid har et svar på hvilke aktiviteter de ønsker å drive med. Tonje Hoff

Betydningen av ungdomsmedvirkning

-Alle tilbudene som Ungdom og Fritid driver, er frivillige tilbud, og vi ønsker å tilby det som ungdommen har behov for selv. Det er de som vet hvordan de har det og som kan fortelle oss hva de tror kan være løsningen og hva som kan hjelpe for dem. Det er viktig, både om ungdommen oppsøker helsestasjonen eller møter uteseksjonen, at det er de selv som presenterer situasjonen sin, og får fortelle om de har noen tanker rundt hva som kan hjelpe dem. Dette gjelder også for fritidsklubbene og Metropolis. Hvis tilbudene skal bli attraktive for ungdom må de selv få si hva de ønsker at tilbudene skal inneholde, sier Hoff.

Tar initiativ

Under omvisningen på Metropolis ble det fortalt at det er ungdommen selv som ber om ting eller tar initiativ til å gjennomføre aktiviteter. På den måten er det ungdommen som drar i gang det som skjer på huset, enten det er konserter eller om de unge selv ønsker å drive med en eller annen form for kulturaktivitet, også fungerer de som jobber der mer som tilretteleggere.

-De voksne gir ungdommen tillit og muligheten til å drive med det de selv har lyst til å drive med, noe som også kan forandre seg. Derfor er det viktig å hele tiden inkludere ungdommen og lytte til hva de har å si. Dette gjelder i tillegg innspill som gjelder åpningstider og faktisk også tilbudenes beliggenhet, fremhever hun.

Fortsatt utfordringer med å nå ut til alle

Til tross for fokuset på medvirkning av unge med forskjellig type bakgrunn og behov, svarer Tonje Hoff at det fortsatt er utfordringer knyttet til å nå bredt ut:

-Jeg tenker at i forhold til mange andre når vi bredt ut, og vi jobber også med å bruke ulike tilnærminger, både gjennom direkte kontakt men også ved bruk av sosiale medier. Vi må vise at vi har tilgjengelige og ikke-stigmatiserende tilbud som er lette å nå, slik at det her på huset, hvor vi både har fritidstilbud og hjelpetilbud, skal det være like normalt å komme for å spille trommer, som det vil være å komme for å snakke om noe som er vanskelig i livet. Men vi har fremdeles en vei å gå når det gjelder hvordan vi skal nå guttene i forhold til psykisk uhelse, og hvordan vi skal klare å inkludere barn fra lavinntektsfamilier i aktiviteter og tilbud.

Nye metoder, digitale verktøy og forpliktende medvirkning

På spørsmål om hun har noen gode råd til andre i arbeidet med ungdomsmedvirkning, fremhever Tonje Hoff flere ting, blant annet boken «Med ungdom som ressurs» fra barne- og ungdomsorganisasjonen som også heter «Ungdom og Fritid»

-Det er en medvirkningsbok som vi bruker, og som jeg vil anbefale. Den inneholder mange metodetips til hvordan en skal involvere ungdom, og har et viktig budskap om at medvirkning er noe som må læres, og at det tar tid å formulere hva det er en har lyst til å gjøre. Det handler om å trene på å medvirke, noe som kan være særlig relevant for de som er litt yngre, som vi ser ikke alltid har et svar på hvilke aktiviteter de ønsker å drive med. Vi skal ha om medvirkning i to ungdomsskoler i Stavanger, hvor vi prøver ut metodikk fra denne boken.

Barnetråkk

Hoff trekker også frem en metode de har brukt som heter «Barnetråkk», som i utgangspunktet er utviklet for at barn og unge skal høres i forbindelse med kommunale planer, om for eksempel bygging av nye veier, eller andre park- og veiplaner.

-«Barnetråkk» er et digitalt verktøy hvor vi har fått lov til å være med og spørre barna om ønsker og innspill i forbindelse med deres fritid, som de kan tegne inn på et kart over byen. Dette prøver vi ut i flere bydeler og på flere skoler, og det har allerede gitt oss mye god input. Vi tenker at det godt kan være lettere for mange unge å komme med innspill gjennom et digitalt verktøy, enn å sitte i grupper hvor man skal formidle ønsker fremfor andre.

Til slutt understreker Hoff betydningen av at ungdommens innspill fører til forandring:

-Vi er opptatt av at den medvirkningen ungdommen har ovenfor oss er forpliktende, at den fører til at vi gjør forandringer. Du spør ikke bare for å spørre, men du må være villig til å ta innover deg det de sier. Ellers får de unge ingen erfaring med demokratiet.