Ås satser på kulturskolen

Vi er stolte av kulturskolen! Den har god kvalitet og gjør at mange barn og unge får utviklet ferdigheter som betyr mye både for dem selv og for lokalsamfunnet. Kulturskolen hjelper oss å nå mange av Ås kommunes visjoner om miljø, mangfold og muligheter, sier ordfører Ola Nordal.

Ås kommune har stadige befolkningsendringer. Nye familier flytter til Ås hvert år og rundt ti prosent av befolkningen byttes ut årlig. Samtidig er rundt 120 nasjonaliteter bosatt i kommunen. Ordføreren mener kulturskolen fungerer som et lim som holder ting sammen. 

Årets kulturskolekommune

– Det har vært en politisk stayerevne her i Ås til å prioritere kulturskolen, til tross for trang kommuneøkonomi. Ifølge KOSTRA bruker vi mye på kulturskolen, drøye 3.259 kroner per innbygger i 2016, mot normalt cirka 1.900 kroner i Akershus, forteller Ola Nordal.

Prioriteringen bærer frukter. I 2017 vant kommunen prisen for årets kulturskolekommune. Prisen deles ut av Norsk kulturskoleråd til kommuner som gjennom sin virksomhet viser at de prioriterer tilbudet høyt og er foregangskommuner for andre.

I juryens begrunnelse het det blant annet at kulturskolen har vist en fremragende evne til å knytte seg til eksterne samarbeidspartnere og at de har et variert tilbud til barn og unge i kommunen. I 2012 ble kulturskolen i Ås utnevnt som fyrtårn.

– Vi har vært i front i å utvikle kulturskolen, både når det gjelder fagene vi underviser i- og bredden vi har. Vi tar vare på det tradisjonsrike samtidig som vi utvikler oss. Kulturskolen er et aktivitetstilbud, skoletilbud og et fordypningstilbud for de som kan og vil mer. I rammeplanen står det flere steder at det er viktig å være et ressurs- og et kompetansesenter. Det tar vi på alvor her! Vi vil være til nytte i nærmiljøet og i regionen, forteller Alexander Krohg Plur, rektor ved kulturskolen. 

En pause i hverdagen
– Miljøet er fint her, jeg liker det veldig godt. De bra folka og læreren er største grunnen til at jeg trives, sier Aurora Bischof, som får undervisning i trekkspill på kulturskolen.

Hun spiller alene med lærer en halvtime i uka, og to timer med trekkspillorkesteret. Bischof går siste året på videregående skole og har gått på kulturskolen siden fjerde klasse. Hun forteller at hun får prøve seg innenfor ulike sjangre, og at hun stadig vekk deltar i konkurranser og har konserter.

Hva er bra med å gå på kulturskole?
– Det er bra fordi man trenger en pause i hverdagen, og å tenke på noe helt annet. Å koble helt av. Det gir et avbrudd fra skole og lekser og får meg til å slappe av. 

Alexander Krohg Plur sier det er viktig å satse på kulturskolen på grunn av behovet for opplæringen i kunstfagene utover det grunnleggende som barna skal få i grunnskolen. Kulturskolen gir en arena for fordypning. 

– Men det er nok få kulturskoler som gjør så mye som oss som ressurssenter. Vi samarbeider tett med alle grunnskolene og fritidskulturlivet. Vi har flere samarbeidsprosjekter med andre kommuner og vi har valgt å ta et stort ansvar for flere internasjonale prosjekter, der vi jobber for å redusere fremmedfrykt og for å fremme inkludering. Vi har til og med fått midler til å forhindre radikalisering og voldelig ekstremisme. Vi er et verktøy for å oppnå mye forskjellig i lokalsamfunnet som er avhengig av vår innsats.

Bruker kulturskolen som arena for integrering
Ellen Sibe Kråkenes driver Ås internasjonale kultursenter (ÅIK), som er en del av kulturskolen. Hun beskriver et stort fokus på integrering og mangfold ved kulturskolen i Ås. Én av fem innbyggere i Ås har bakgrunn fra et annet land.

– Vi er en del av et internasjonalt samfunn her i Ås, og vi skal være et ressurssenter for alle innbyggere. Vi jobber for å være mer enn en vanlig kulturskole. Derfor har vi mange prosjekter som strekker seg utover ordinær tradisjonsundervisning.

Krohg Plur sier det gode internasjonale samfunnet i Ås har utviklet seg over lang tid, ikke minst på grunn av landsbrukshøgskolen/universitetet som har vært en internasjonal aktør i over 150 år. Som samfunnsaktør bidrar kulturskolen aktivt til synliggjøring og utvikling av denne internasjonal kulturen.

– Vi mener kulturskolen skal engasjere seg i samfunnet og bidra til inkludering og integrering. Etter at vi startet vårt internasjonale kultursenter, har vi etablert en rekke aktiviteter og tiltak med mange ulike samarbeidspartnere i kommunen, og bevisstheten om betydningen av å være et inkluderende samfunn er styrket. 

Trenger kultur for å ha et godt liv
– Vi trenger kultur for å bli sunne og hele mennesker. Når man gir barna kulturfag og kulturaktiviteter så styrkes læringsevnen også for de andre fagområdene. Kreativitet og omstillingsevne blir noen av de viktigste kompetansene i tiden som kommer, sier Alexander Krohg Plur.

Den engasjerte rektoren mener at kulturskolen gir barna mulighet til å vokse og utnytte sine potensialer - noe som kan gi dem et godt liv.

– I mange kommuner defineres kulturskolen mye snevrere og med trange kommunale budsjetter. Politikerne i Ås tenker annerledes, sier Krohg Plur.

Ordfører Ola Nordal er enig i at politisk velvilje er sentralt.

– I tillegg har vi svært dyktige ansatte og ledere i kulturskolen og en befolkning som ønsker en god kulturskole. Foreldrene i Ås forventer et godt tilbud - og da blir det sånn. Jeg trenger kultur selv for å ha et godt liv. Kultur er viktig for samfunnet som helhet.