Publisert: 06.02.2020
Det var nesten ingen ungdom som tok kontakt. Vi ønsket derfor å finne ut hva som var årsaken til dette
- Vi så urovekkende tall om de unges psykiske helse, forteller Carina Larsson.
Larsson jobber som prosjektleder i et Barn- og unge-prosjekt ved Rus- og psykisk helseenhet (ROP) i Vadsø kommune. Psykhjelpa er et av tiltakene som prøves ut i prosjektperioden og som ble til etter at ansatte i ROP sjekket tallene til Ungdata for kommunen. Tallene avslørte at mange barn og unge slet.
- ROP har både voksne og barn som målgruppe, men vi så at det var mest voksne som oppsøkte tjenesten for hjelp med psykiske helseutfordringer. Det var nesten ingen ungdom som tok kontakt. Vi ønsket derfor å finne ut hva som var årsaken til dette, sier hun.
Vadsø kommune gjorde en kartlegging hos ungdommen i form av gruppeintervju av ulike ungdomsgrupper. De spurte ungdommen om de visste hvilke tilbud kommunen hadde og hvordan de ønsket seg å få hjelp eller å kunne oppsøke hjelp.
Ville møtes på sosiale medier
Larsson forteller at ungdommene var tydelige i sine svar: De ville bli møtt og få tilgang på hjelp på «sine» arenaer og plattformer, nemlig på e-post, SMS, Facebook, Twitter og andre sosiale medium.
Vadsø kommune tok deretter hintet og tok tak. Ungdommen hadde sagt sitt og slik ble Psykhjelpa født: Et lavterskel-tilbud hvor ungdom kunne søke hjelp gjennom e-post, SMS og Facebook, samt ved å oppsøke oss på ROP sine lokaler eller på Ungdommens helsestasjon. Når en ungdom tar kontakt skal han eller hun tilbys en samtale innen tre virkedager. Tilbudet omfatter 3-5 samtaler for kartlegging og grad av behov for videre hjelp. Noen ungdom har fått vedtak om tjenester ved Rus- og psykisk helseenhet (ROP), noen får hjelp til å kontakte Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og flere henvendelser ble avsluttet etter tre til fem samtaler i Psykhjelpa.
- Vi i Psykhjelpa har også gjennomført flere familiesamtaler sammen med ungdommen som har oppsøkt oss, der primært foreldre har blitt invitert inn. Etter at vi opprettet dette tilbudet har det vært en jevn tilstrømning av unge, men også voksne som søker hjelp på vegne av den unge, sier Carina Larsson.
- For kommunen har dette også medført bedre kontakt og samarbeid, mellom skole og tjenestene innenfor helse og velferd, med ungdommens hus, helsestasjon for ungdom, videregående skole og ungdomsskole, sier Larsson, som opplever prosessen og endringen som svært meningsfull og bra.
Formålet med Vadsø kommunes barn og unge prosjekt er å utvikle et bedre og mer helhetlig tjenestetilbud til barn og unge med psykiske vansker og/eller rusproblematikk. Det kan bidra til å identifisere og hindre sykdomsutvikling hos barn og unge i risikogrupper.
