Sagatun - der livserfaring blir kompetanse

Foran en gammel, ærverdig trehusvilla på Hamar, i enden av en blindvei, samles en gruppe turkledde mennesker. For dem er dette stedet ikke en blindvei. Det er begynnelsen på noe nytt.
Bålpanna brenner, kaffen koker, praten går løst mens høstsola skinner. Snart skal gruppa på småviltjakt noen mil unna Hamar. For enkelte av dem var en skogstur sammen med andre mennesker utenkelig for ikke lenge siden. 

Får troen tilbake
Daglig leder Kårhild Husom Løken har opplevd at mange har blomstret etter at de har tatt i bruk senteret. Årlig har Sagatun Brukerstyrt Senter nærmere 7000 besøk.  
- Det er skummelt å se hvor mange i dette samfunnet som har mistet troen på seg selv, troen på at de er verdt noe og at de kan bidra. Kanskje er det effekten av prestasjonssamfunnet. Sagatun er for mennesker med ulike livsutfordringer som vil jobbe for å styrke sin psykiske helse og få en bedre hverdag sammen med andre, oppsummerer Kårhild Husom Løken. 
Grunntanken på Sagatun er at absolutt alle har viktige ressurser å bidra med og at de deltar ut fra egne forutsetninger og muligheter. Her er det ingen spør etter diagnose eller sykdomshistorie og brukerne bestemmer hvordan tilbudene på huset skal være. De har også flertall i styret.  

Verdenskjent senter

I  2009 står kronprinsesse Mette-Marit for den offisielle åpningen. De siste åtte årene har tilbudet blitt bedre og bredere. I lokalene er det i dag kafé, musikkverksted, bibliotek, konferanserom og kreativt verksted. Friluftsliv, turer, frisbeegolf, trening, refleksjonsgrupper og selvstyrkingskurs er noen av tilbudene. Brukerne tar også på seg småjobber som maling, snømåking og plenklipping for å få arbeidserfaring. Og de dukker opp som verdifulle hjelpere under kulturarrangementer og festivaler i Hamar-området.
"Et flaggskip for brukerstyring", kaller politikere og fagfolk det. Flere ser nå til Hamar for å høre om senteret. Her samles erfaring og kunnskap om hva brukerne mener bidrar til mestring og dette bringes videre til fagfolk og andre miljøer. Senteret får stadig vekk henvendelser fra resten av landet og utlandet. Det kommer stadig delegasjoner fra hele verden for å lære om hvordan brukerstemmen kan styrkes. 17 ulike nasjoner har vært på besøk, blant annet Indonesia gjentatte ganger, samt Japan, New Zealand og USA.

Vil sette spor

På Sagatun går man bokstavelig talt på historisk grunn. Sagatun Folkehøyskole var nemlig Norges første folkehøgskole fra 1864. Den norske kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller vokste opp på Sagatun der hennes far, Herman Anker, var grunnlegger. I 1901 ble det avduket en bauta til minne om Herman Anker foran folkehøgskolen. Ved avdukingen talte forfatter Bjørnstjerne Bjørnson til de mange fremmøtte. Også i dag er det mange som ønsker å sette spor etter seg.

En bedre hverdag
Turkledd og klar for småviltjakt sitter Ingunn Ottem Bjørnstad, 28 år gammel, utenfor ved bålpanna og drikker kaffe. Hun er ofte på tur med friluftslivsgruppa. Det er to år siden hun kom hit for første gang. Og siden har hun vært her. Hun hadde jobb og et vanlig liv da hun for to år siden fikk konstatert hjernesvulst. Hun ble midlertidig ufør og ble sittende mye hjemme alene på dagtid. 
- Alle vennene mine hadde jobb og familie. Jeg satt alene hjemme og kjedet meg. Jeg ble ensom. Det kan man bli deprimert av. Jeg trengte noen å være sammen med på dagtid. Med «Sagatun-familien» min har jeg fått en bedre hverdag. Her er det ingen som dømmer noen. Alle har sitt å slite med. Noen har diagnoser, andre synes bare dagene er slitsomme eller er ensomme, sier Ingunn Ottem Bjørnstad.

- Sagatun er medisin
«Vi henger alle i en tynn, tynn tråd. Ingenting å stresse med, vi skal samme sted. Den lengste veien går gatelangs», synger Sagarockers som holder til i kjelleren. Tonene fra Dumdum Boys "Tynn tråd" klinger godt. De øver mye og har blant annet spilt for kommunestyret i Hamar kommune, på verdensdagen for psykisk helse, på diverse lokale arrangement og har gitt ut CD. Dan Viggen spiller gitar, bass og synger. Han er på Sagatun der han har en frivilligkontrakt. De to første gangene han besøkte senteret, for et drøyt år siden, fikk han følge av oppfølgingsteamet for rus og psykisk helse. 

- Her får vi tillitt. Jeg har fått tilbake troen på meg selv og mine ressurser. Før jeg kom hit satt jeg bare hjemme. Jeg har slitt med rusproblemer i 20 år, men de siste syv årene har jeg vært nykter. Angsten lammet meg da jeg sluttet å ruse meg. Med sosial angst var det tryggeste å holde seg hjemme. Takket være Sagatun klarer jeg meg uten medisiner nå. Å være her er min medisin. Fellesskapet her er unikt. Hvis jeg ikke hadde Sagatun da er jeg usikker på hvordan jeg skulle ha klart meg i hverdagen, sier Dan Viggen.

Frivillighet i sentrum
En del av brukerne har egen nøkkel til huset og kan bruke aktivitetsrommene, studioet og kjøkkenet utenom åpningstid. Flere har fått jobb, deltidskontrakt eller frivillighetskontrakt her. De er med på å forme sin egen fremtid. De vet hva som skal til for å skape endring i eget liv.

- Målet er at alle mennesker med utfordringer skal sikres et verdig og meningsfullt liv, sier Kårhild Husom Løken. 
Senteret har rom for alle og bruk for alle. Målgruppa er mennesker i en vanskelig situasjon, enten på grunn av psykiske helseutfordringer, rusproblemer, eller andre livsutfordringer. Frivillighet står i sentrum og det er brukerne selv som velger hvordan de bruker senteret. Det er et sted å gå til og en sosial møteplass – uten henvisning.
- De som kommer hit skal ha et sted der de kan bidra med noe, vite at noen venter på dem og at de kan bruke evnene sine. Det er ikke alltid så lett å styrke seg selv. Mange trenger en gruppe for å styrke seg. Her blir også de lave stemmene hørt, sier Kårhild Husom Løken.

Fra Å til A
For to år siden begynte Rune Lundquist å besøke Sagatun. Da hadde han sittet isolert hjemme i et års tid etter mange år i krevende lederjobber. Måten han ble tatt imot på her førte til at han klarte å komme tilbake til en hverdag der han fungerer blant andre.

-  Kommunen mente at jeg skulle ta meg en tur hit, så jeg kom til slutt litt motvillig med følge. Så gikk det noen uker og jeg kom hit alene for å ta en kaffe. Neste gang ble jeg litt lenger. Nå er jeg her hver dag, sier Rune Lundquist. I dag er han ansatt på Sagatun som erfaringskonsulent. Han er en av mange som har kommet seg nærmest fra Å til A. Hans egen erfaring med å bli frisk omsettes til kompetanse for andre.  
- Hvorfor er det så viktig med brukermedvirkning?
- Vi som er her vet best hvor «skoen trykker» og er dem som best kan si hva vi trenger. Erfaringsbasert kunnskap er viktig for å få til en best mulig tjeneste. 
- Hvordan har veien fra bruker til ansatt vært?
- Det er veldig godt å få lov til å gi noe tilbake med tanke på den hjelpen jeg har fått på huset. På et eller annet tidspunkt må man ta tak selv. Det har vært mange gode hjelpere på veien hit. Mange sier: «Man må være skipper på egen skute, men har behov for los på reisen». Jeg har funnet igjen skipperen i meg, men jeg har fortsatt behov for en los av og til. Samtidig får jeg som ansatt muligheten til å være los for andre som vil. Det føles godt.

Knutepunkt for recovery
- Sagatuns aktiviteter bygger på brukerstyring, empowerment (styrking) og recovery (bedring). Alle oppfordres til å ta en aktiv rolle i eget liv. Sagatun er en arena for å bygge seg selv og finne mestring og livsglede. Senteret tilbyr kurs som handler om å få troen tilbake på seg selv og sine muligheter. Mange som kommer hit har et ønske om å komme ut i jobb etter hvert, de ønsker struktur, forutsigbarhet og faste rutiner. Her kan man prøve ut sin egen arbeidsevne og tilegne seg relevant kunnskap og erfaring for fremtidig utdanning eller ordinær jobb, sier Kårhild Husom Løken. 
- Recovery ser på bedring som en prosess hvor målet er at den enkelte kan leve et meningsfullt liv på tross av problemer og begrensninger. Vi tror på den kraften som ligger i å utnytte de som er her og pårørendes erfaringer og kunnskap om hva som bidrar til bedring og god livskvalitet. Problemer og vanskelige livserfaringer kan snus til ressurser som kan være til god hjelp på veien mot bedring, både for seg selv og andre.

Bedre enn på lenge
Monica Myhrer slet med depresjon og var mye hjemme da hun fikk vite om Sagatun.

- Jeg ville komme meg ut i aktivitet, drive med noe jeg trives med og som var meningsfullt. Å komme hit var et stort skritt for meg.  Hadde det ikke vært mennesker i samme situasjon som meg her, hadde jeg aldri kommet. I dag føler jeg at jeg har det ganske bra, bedre enn på mange år.
- Hva er det viktigste Sagatun har gjort for deg?
- På Sagatun er det andre mennesker jeg kan identifisere meg med, flere som har følt noe av det samme på kroppen. Stedet har gitt meg et pusterom og her føler jeg ikke at jeg må prestere noe for å være en del av fellesskapet. Jeg føler meg trygg og akseptert her. Og da klarer jeg også lettere å prestere noe fornuftig. 

Refleksjon er på vei inn i kriminalomsorgen. «Tenk Ut» er et nytt prosjekt på Sagatun. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Sagatun, kommunene og Kriminalomsorgen i Hedmark og Oppland. Cristian Torneby har selv sittet i fengsel og hjelper nå andre innsatte med blant annet å sette ord på det de tenker og føler, for å skape motivasjon, håp og mot til å endre livene sine fra rus og kriminalitet til en meningsfylt hverdag.