Publisert: 14.05.2019
KS deltok 14. mai på høring om endringene i varslingsbestemmelsen i Stortingets Arbeids- og sosialkomité. Regjeringens forslag fremgår av Prop. 74 L.
I sitt innspill til komitéen la KS vekt på at åpenhet om kommunal virksomhet er viktig fordi kommuner og fylkeskommuner forvalter felleskapets ressurser og løser viktige samfunnsoppdrag til det beste for innbyggerne. Åpenhet er også en forutsetning for å avdekke og rette opp feil. KS støtter derfor forslaget om endring i lovens formålsparagraf slik at det av lovens formål skal være å legge til rette for et godt ytringsklima i virksomheten.
Toppledelsens holdning til åpenhet er avgjørende for å etablere gode ytringsbetingelser. I 2017 uttalte KS' hovedstyre: «Ledere på alle nivå har et stort ansvar for å legge til rette for et ytringsklima der det oppleves som trygt å ta opp kritikkverdige forhold.»
KS støtter departementets forslag om i det vesentlige å videreføre gjeldende rett, og definere og presisere innholdet i lovbestemmelsene. Etter KS' syn er det ikke varslingsreglene, men praktiseringen av disse som har skapt utfordringer i praksis.
KS støtter at innholdet i begrepet «kritikkverdige forhold» skal defineres i loven, og er positive til en avgrensning i lovteksten mot «varsling om eget arbeidsforhold» slik at det klart fremgår at dette ikke er kritikkverdige forhold, og derfor ikke omfattes av varslingsreglene. En slik avgrensning er viktig fordi mange saker i praksis gjelder arbeidstakers eget arbeidsforhold. Arbeidsgiver har likevel et ansvar for å følge opp disse sakene under henvisning til arbeidsmiljøloven § 1-1 og i henhold til kravet om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i kapittel 4.
KS mener deler av departementets forslag til lovtekst om «eget arbeidsforhold» ikke er hensiktsmessig. Det gjelder unntaket som er foreslått av departementet «med mindre forholdet omfattes av andre ledd» som omtaler ulike eksempler på kritikkverdige forhold. En slik formulering vil kunne skape en del uklarhet i fortolkningen. Departementet peker på at trakassering eller annen utilbørlig adferd som utgjør brudd på arbeidsmiljøloven vil være kritikkverdige forhold og derfor likevel være omfattet av varslingsreglene. KS mener dette ikke gjelder eget arbeidsforhold, og slike forhold vil også i dag anses som kritikkverdige forhold. Unntaket er derfor unødvendig.
KS mener videre at begrepet «forsvarlig fremgangsmåte» bør fremgå eksplisitt av lovteksten og ikke bare innholdet i forsvarlighetsbegrepet.
Forsvarlighetsbegrepet har vært kritisert som for skjønnsmessig og at det skaper usikkerhet og vanskelige vurderinger for arbeidstakere som vurderer å varsle. Dersom momenter som inngår i forsvarlighetsvurderingen inntas i selve lovteksten, som foreslått av departementet, vil denne kritikken ikke lenger veie tungt. KS mener at et krav om forsvarlig fremgangsmåte bør fremgå for å sikre at praksis på området videreføres og ikke utilsiktet forskyves etter lovendringen.
KS støtter departementets forslag om at det ikke skal opprettes et eget varslingsombud. Et ombud som skal gi råd i konkrete saker, for eksempel om det foreligger kritikkverdige forhold, vil kunne undergrave ledelsen i kommuner og fylkeskommuner.
KS støtter departementets forslag om at Arbeidstilsynet styrkes i sin veilederrolle slik at virksomhetene på en bedre måte kan håndtere varslingssakene selv.
Forslaget fra Varslingsutvalget innebærer etablering av et nytt statlig organ av tilsynslignende art, og ombudets mandat/roller vil delvis overlappe blant annet Arbeidstilsynets mandat og oppgaver.
KS går imot at det skal være en tvistenemnd i varslingssaker, slik departementet foreslår utredet. Varslingssakene bør fortsatt behandles av domstolene fordi de er best egnet til å ta stilling til sakens faktiske side og om det bør ilegges erstatningsansvar. Slike saker reiser vanskelige bevisproblemer som domstolene gjennom umiddelbar bevisføring er best egnet til å avgjøre.
Varslingssaker reiser viktige rettssikkerhetsspørsmål for varsleren, den det varsles om, og for virksomheten. Det er derfor kun domstolene som er egnet til å behandle slike saker. En videre utredning er ikke nødvendig.
Les mer om høringen på stortinget.no
