Publisert: 25.07.2022

Som følge av Borgarting lagmannsretts dom 11. oktober 2021 har det oppstått et behov for lovendring. KS og LVK er tilfreds med at Finansdepartementet ønsker å endre loven, men forslaget som presenteres i høringsnotatet er både prinsipielt og praktisk svært uheldig utformet og innebærer en unødvendig komplisering av loven.

Forslaget fremstår også som urimelig overfor grunneierne og det vil gi grunnlag for uklarheter og nye tvister. Dessuten bærer høringsnotatet preg av flere misforståelser både av gjeldende rett, gjeldende takstpraksis, av KS veileder og av lagmannsrettens dom.

Sammendrag av KS og LVKs syn

Det fremgår av Finansdepartementets pressemelding som fulgte høringsnotatet at departementet har ment å imøtekomme kommunenes anmodning om en lovendring, slik at kommunene fortsatt skal kunne skrive ut eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer.

Vi er tilfredse med denne intensjonen, men er svært kritisk til departementets utforming av lovforslaget. Etter vårt syn er forslaget som nevnt både prinsipielt uheldig og svært uhensiktsmessig og også svært urimelig overfor grunneiere som berøres av kraftledninger. Hovedinnvendingene mot lovforslaget er som følger:

  • Forslaget er i strid med det grunnleggende prinsippet om at eiendomsskatt er skatt på fast eiendom, ikke rettigheter.
  • Forslaget synes å bygge på en misforståelse av hva som har vært takstpraksis i nær 50 år. Riktignok skriver departementet at Borgarting lagmannsretts dom 11. oktober 2021 vil innebære en ny praksis, men i takstpraksis er det verdien av grunnen som er verdsatt – ikke rettigheten som sådan.
  • Departementets forslag vil utløse behov for omtaksering i alle landets kommuner. Omtaksering er nødvendig både fordi det i dagens takster er det foretatt en samlet verdsettelse av all grunn, uavhengig om det er tale om grunn netteier har ervervet formell eiendomsrett til (master, trafoer mv) og for grunn netteier har ervervet en evigvarende fremføringsrett over - og fordi forslaget forutsetter for at grunnens restrettigheter etter fradrag for verdien fremføringsretten representerer, har en verdi, som følgelig må fastsettes. Dette vil påføre kommunene store administrative kostnader som vil kunne overstige hva kommunene får inn i skatt.
  • Forslaget vil gi grunnlag for en rekke tvister med grunneiere som er berørt av kraftledninger ettersom departementets forslag forutsetter at restverdien på grunnen under kraftlinjene skal beskattes på grunneiers hånd.
  • Forslaget er uklart og uten veiledning for hvordan taksten skal fordeles på de ulike skattedebitorene.

Les hele høringssvaret (PDF).

Tilleggsuttalelse

Som det fremgår av den felles høringsuttalelsen, støtter LVK og KS intensjonen bak departementets forslag, men vi er kritiske til utformingen av lovforslaget som vi mener ikke vil oppfylle målet om å videreføre takstpraksis for dermed å unngå omfattende takseringsarbeid for kommunene. Våre innvendinger går ikke på behovet for lovendring, men utformingen av forslaget.

Vi registrerer at det samme gjelder de fleste av høringsinstansene som har avgitt høringssvar, med unntak av Statnett som vi oppfatter at motsetter seg en lovendring i sitt høringssvar datert 29. juli 2022. Dette gjør det nødvendig å komme med en tilleggsuttalelse. 

Årsaken er at Statnett utlegger faktum om takstpraksis for nettanlegg uriktig, og i strid med hva både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett har lagt til grunn. En ting er å være uenig i lagmannsrettens lovtolking – hvor retten selv uttrykker tvil - noe annet er å argumentere mot det faktum som domstolene har lagt til grunn i to instanser. Vi har derfor sett det nødvendig å utdype hva domstolene har lagt til grunn om takspraksis.

Les tilleggssvaret her. (PDF)