Publisert: 02.11.2020

KS er helt enig med departementene i at velferdstjenestene skal sørge for at barn og unge som trenger det, får rett hjelp i rett tid, og at dette forutsetter at velferdstjenestene jobber sammen for å styrke barnas samlede oppvekst- og læringsmiljø.

Det som gjør kommunene godt egnet for tidlig og tverrfaglig innsats, er muligheten til å se de ulike tjenesteområdene i sammenheng og skape god samhandling i lokalsamfunnet med barnets behov i sentrum.

Intensjonen med lovforslagene som er på høring er gode, men vil neppe løse de problemene som utsatte barn og unge har. Endringer av rettsregler medfører i seg selv ikke nødvendigvis de ønskede endringer. Andre faktorer påvirker også resultatet. Det handler om politisk forankring og oppmerksomhet, lederforankring, langsiktig bygging av samhandlingskultur over profesjonsgrensene, medvirkning fra barn og unge, men også om tid og ressurser til kompetansebygging hos alle i kommunenes tjenester som møter barn, unge og deres familier og samordning av økonomiske virkemidler og satsinger.

På disse områdene foregår det mye arbeid i kommunesektoren og i samarbeid med staten, blant annet program for folkehelse, 0-24-samarbeidet, læringsnettverk for samhandling barn og unge, utenforregnskapet. I tillegg har KS etablert Partnerskap for radikal innovasjon, som jobber med systemendringer med barn og unges behov i sentrum.

Kommunesektoren har ikke vært involvert i lovarbeidet slik en skulle forventet etter lovmedvirkningsordningen. KS savner begrunnelse for forslagene som griper inn i det kommunale selvstyret. En slik begrunnelse plikter departementene å gi. Departementene bør i den videre vurderingen i større grad vurdere forslagene i forhold til det lovfestede forholdsmessighetsprinsippet samt retningslinjene for statlig styring av kommunene, både når det gjelder eksisterende bestemmelser og nye lovforslag, herunder tilsynshjemlene.

Det innebærer en tydeligere vurdering av forslagenes egnethet og nødvendighet i forhold til målet med tiltakene og en tydeligere vurdering av fordeler vs ulemper. Særlig savner KS en vurdering i forhold til kommunelovens bestemmelser om kommunestyrets overordnede kontrollansvar § 22-1 og den nye og mer omfattende bestemmelsen om kommunedirektørens internkontroll § 25-1. 

Dersom departementene i den videre vurderingen likevel skulle komme fram til at det er grunnlag for å beholde eksisterende og fremme nye lovforslag, har KS følgende generelle innspill:

  • KS støtter at kravene skjer gjennom endringer i de eksisterende særlovene, fremfor en egen «samarbeidslov».
  • KS støtter en harmonisering av bestemmelsene i de ulike lovene, slik at de ikke gir barrierer for tverrsektorielt samarbeid.
  • KS deler departementenes vurdering om at det er viktig at forslagene om å harmonisere og styrke samarbeidsbestemmelsene ikke endrer rettighetene til tjenester som følger av de ulike lovene.
  • KS foretrekker klart at kommunen skal ha en tydelig plikt til å avklare hvilken velferdstjeneste som skal samordne tjenestetilbudet, framfor at det stilles krav om en egen samordningsenhet.
  • KS forventer en tydeligere vurdering av retten til barnekoordinator ut fra retningslinjene for statlig styring, hvor det framgår at en lovgivning med ”sørge-for-ansvar” gir et bedre grunnlag for samordning på tvers av ulike tjenesteområder enn å innføre en individuell rettighet
  • KS støtter ikke de foreslåtte bestemmelsene om individuell plan, heller ikke tilsyn.
  • KS legger til grunn at lovkravene fullfinansieres.

Les hele høringssvaret (pdf)