Høringssvar om likestilling blant barn og unge

KS har følgende innspill til NOU 2019: 19 Jenterom, gutterom og mulighetsrom:

Likestilling blant barn og unge er en grunnleggende verdi som bør ha fokus både nasjonalt, regionalt og lokalt, og både i frivillig, privat og offentlig virksomhet. KS støtter utvalget i at likestilling mellom kjønnene må ses i sammenheng med andre mulige diskrimineringsgrunnlag, som blant annet etnisitet, funksjonsevne og sosioøkonomisk ulikhet. Vi støtter også utvalget i at en ytterligere understreking av likestilling i sentrale styringsdokumenter ikke nødvendigvis gir økt likestilling i praksis.

KS mener at likestillingsarbeidet ikke kan ses som et isolert område, men må integreres i all virksomhet som retter seg mot barn og unge. Utvalget foreslår å opprette et sekretariat i UDIR med ansvar for å følge opp likestillingsarbeidet i barnehage og grunnopplæring. Videre foreslår de en egen kompetansesatsing som skal koordineres av dette sekretariatet. KS mener forslagene ikke legger til rette for helhetstenkning. Både nasjonalt og lokalt bør likestillingsarbeidet ses i en helhetlig sammenheng og i relasjon til arbeidet med andre mulige diskrimineringsfaktorer.

En eventuell kompetansesatsing på likestilling i barnehage og skole må samordnes med og fortrinnsvis integreres i eksisterende og planlagte kompetansesatsinger. Dette sikres ikke ved å opprette et eget sekretariat. Regional kompetanseordning for barnehage, desentralisert kompetanseordning for skole, videreutdanningstilbud til lærere i barnehage og skole, kompetanseløft som følge av Stortingsmeldingen Tett på og andre satsinger på tjenesteområder rettet mot barn og unge må ses i sammenheng og fortrinnsvis slås sammen. Dette er vesentlig for at kommunesektoren skal kunne utvikle en helhetlig kompetanse, på tvers av tjenesteområder, også på likestillingsområdet.

Kommunesektoren og staten er opptatt av å få kompetanse nærmere barna og elevene. Mange kommuner sliter med å rekruttere nødvendig kompetanse til sine tjenester for barn og unge. KS mener det er lite hensiktsmessig å bruke ressurser på å etablere et statlig sekretariat for økt fokus på likestilling i barnehager og skoler. Ressursene bør tilføres der barn og unge bor og likestillingsarbeidet må ses på som en integrert del av all virksomhet både på nasjonalt og lokalt nivå.

Utvalget foreslår å pålegge skoleeiere et særlig ansvar for å følge opp elever som tar utradisjonelle valg. KS er sterkt uenig i dette og viser til utvalgets utsagn om at styrking av likestillingsområdet i nasjonale styringsdokumenter ikke nødvendigvis er veien å gå. Skole- og barnehageeiere har et særlig ansvar for å sikre at alle barn og unge følges opp på en god måte. Enhver særregulering ovenfor enkeltgrupper, vil etter KS vurdering, redusere fokuset på det helhetlige ansvaret for alle barn.

KS støtter at det er behov for økt kunnskap og forskning om likestilling blant barn og unge. Det gjelder både i offentlig, privat og frivillig sektor. Det er positivt dersom nasjonale myndigheter kan bidra til både å utvikle og samle slik kunnskap og gjøre den lett tilgjengelig for de ulike gruppene. Kommunesektoren bidrar gjerne til utvikling av kunnskap som arena for forskning og pilotering. Barn og unge og frivillige organisasjoner bør involveres i forskning og kunnskapsutvikling lokalt.
KS har god erfaring med prosjektet Menn i helse og har gjennom dette bidratt til flere mannlige rollemodeller i helse- og omsorgssektoren. Erfaringene herfra kan benyttes til å utvikle lignende prosjekter for andre sektorer og utdanningsretninger.