Høringssvar om informasjonstilgang for Koronakommisjonen

Høringssvaret er gjengitt i sin helhet nedenfor.

Vi viser til høringsbrev 7. juli 2020 vedrørende forslag til ny lov om informasjonstilgang m.v. for Koronakommisjonen.

Koronakommisjonen vil kunne ha et stort behov for tilgang på informasjon for å kunne utføre sitt oppdrag på en best mulig måte i tråd med mandatet. Vi er enige i at det er hensiktsmessig med en lov for å avklare enkelte forhold knyttet til den særskilte informasjonsinnhentingen det kan bli behov for. Forslaget synes å ivareta en rekke sentrale hensyn.

Vi merker oss at det ikke foreslås noen plikt til å dele taushetsbelagte opplysninger, og at instruksen 23. juni 2020 ikke omfatter kommunalt ansatte, i tråd med Grunnloven § 49 annet ledd. Den foreslåtte loven vil likevel ha betydning for store deler av kommunesektoren. De følgende merknadene er imidlertid ikke begrenset til forhold som påvirker kommunene direkte.

Mandatendring

Selv om det kan være underforstått, bør det presiseres at loven gjelder mandatet slik det opprinnelig er gitt. En eventuell senere endring av mandatet kan gjøre at også behovet for regulering av informasjonstilgangen endres.

Instruksjonsmyndighet

Ordlyden i § 2 i forslaget kan tyde på at det er opptil «enhver» hvorvidt man vil fravike taushetsplikten. Arbeidsgivers instruksjonsmyndighet – herunder i kommunale etater – står imidlertid som uavklart i forhold til denne fravikelsesadgangen. Dette gjelder både anledningen til å gi pålegg om å gi opplysninger og anledningen til å gi pålegg om å la være å gi opplysninger.

Profesjonsbestemt taushetsplikt

Departementet har bevisst valgt å legge opp til en enkel bestemmelse i § 2 ved å la den gjelde «enhver». Profesjonsbestemt taushetsplikt er således omfattet av lovforslaget, og en rekke yrkesgrupper med særskilte taushetspliktregler kan dermed gi opplysninger til kommisjonen. For kommunenes del vil det særlig kunne gjelde helsepersonell. Det er tvilsomt om det er heldig med en slik sjablonmessig tilnærming uten en nærmere og grundigere drøftelse av hensynet bak taushetsplikten i hver enkelt yrkesgruppe. Prester og advokater er fremtredende eksempler på profesjoner som involverer en fortrolighet som gjør det unaturlig å frita fra taushetsplikt uten en særskilt begrunnelse utover redegjørelsen i høringsnotatet, men også andre, blant annet i helsevesenet, kan tenkes. Det er i alle fall ikke åpenbart at EMK artikkel 8 nr. 2 i ethvert tilfelle vil være tilstrekkelig hensyntatt.

Privatrettslige forhold

Forholdet til det privatrettslige synes ikke belyst. I flere tilfeller, typisk relatert til helsetjenester og advokattjenester, vil kunden ha en implisitt eller eksplisitt forventning om at taushetsplikten overholdes. Dette kan også være regulert i standardvilkår.

Innsyn

Departementet foreslår at det gjøres unntak fra personvernforordningens hovedregler om innsyn. Dette er i hovedsak begrunnet med potensielt merarbeid for kommisjonen. I tillegg viser departementet til at praktiseringen bør tilsvare det som gjelder for vitenskapelige forskningsformål etter personopplysningsloven. Vi savner en fyldigere begrunnelse. Dette gjelder særlig siden innsyn fremstår som et naturlig motstykke både til at taushetsplikt er foreslått satt til side og at behandlingen av personopplysninger foreslås å kunne skje uten samtykke fra dem opplysningene gjelder.

Straffesanksjoner

Forslaget legger i § 3 til grunn at ethvert kommisjonsmedlem og enhver som utfører tjeneste eller arbeid for kommisjonen har taushetsplikt. Denne taushetsplikten skal være minst like streng som taushetsplikten de mottatte opplysningene er undergitt. Forholdet til straffesanksjoner regulert i straffeloven §§ 207, 209 og 210 er ikke særskilt kommentert. Vi antar at disse reglene gjør seg gjeldende, men dette kan i så fall med fordel presiseres i loven eller i forarbeidene. En særskilt vurdering av forholdet til § 211 bør også for ordens skyld gis.

Prosessuelt

Avslutningsvis bemerker vi at tilsidesettelsen av taushetsplikten har en omfattende karakter. Det er derfor ikke åpenbart at en kort høringsfrist satt til 15. juli 2020, i fellesferien, er tilstrekkelig for å få belyst forslaget tilfredsstillende fra de mange potensielt berørte. Vi bemerker i forlengelsen av dette at kommisjonen jobber i praksis uten frist for sluttrapport, og etter mandatet forventes ikke sluttrapport, eventuell delrapport, før utløpet av mars 2021.