Publisert: 07.04.2020
Midlertidig lov 27. mars 2020 nr. 17 om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 m.v. (koronaloven) trådte i kraft 27. mars 2020. Loven gir Kongen på nærmere vilkår mulighet til å gi midlertidige forskrifter dersom lovens formål ikke kan ivaretas gjennom normal lovbehandling i Stortinget. Stortinget kan imidlertid oppheve forskrifter gitt i medhold av loven, helt eller delvis, før de trer i kraft.
Bør koronaloven forlenges?
KS støtter en videreføring av koronaloven med en begrensing på én måned. Støtten er basert på premissene fra Stortinget, blant annet at forskriftsfastsettelse med hjemmel i koronaloven fortsatt er utelukket dersom formålet med forskriften kan ivaretas gjennom lovbehandling i Stortinget. Etter KS’ oppfatning har ikke alle forskriftene med henvisning til koronaloven blitt fremmet og vedtatt i henhold til dette, og vi legger til grunn at dette iakttas i større grad ved eventuell fremtidig bruk av loven.
Hovedformålet med koronaloven er muligheten for raskt å kunne vedta midlertidige endringer som er begrunnet i at pandemien ikke gjør det mulig å følge gjeldende lovbestemmelser. Etter KS' vurdering er det tilstrekkelig betryggende sett fra et demokratisk perspektiv at et mindretall kan blokkere ikrafttreden av unntaksforskrifter slik dette i praksis har skjedd.
KS vil peke på at jo lenger koronasituasjonen varer, jo mer oversiktlig kan situasjonen bli. Samtidig blir imidlertid det akutte behovet for å fastsette midlertidige forskrifter mindre. Dette tilsier at det fremover blir mer naturlig med ordinær lovbehandling. Vi forutsetter at regjeringen fortløpende vurderer hvorvidt innholdet i noen av de allerede vedtatte forskriftene bør forberedes som forslag til midlertidig eller varige lovendringer.
KS er enig i at det hadde vært ønskelig med mer erfaring for å vurdere koronalovens virkning og spørsmålet om forlengelse. Det ser imidlertid ikke ut til å være mulig slik situasjonen er nå. KS legger likevel til grunn at det aktivt jobbes for å innhente erfaringsoversikt for å sikre at Stortinget får et best mulig grunnlag for å treffe avgjørelse om eventuell forlengelse eller endring av koronaloven.
Er det lover som bør forlenges eller tas ut av opplistingen i § 2
KS ønsker primært normal lovbehandling fremfor at det fastsettes forskrifter med hjemmel i koronaloven. Likevel støtter KS i all hovedsak videreføring av opplistingen av lovene som er omfattet av fullmakten, med de endringene som fremgår nedenfor.
KS er ikke kjent med at det har oppstått behov som åpenbart tilsier opphevelse av noen de forskriftene som allerede er gitt. Det varierer imidlertid i betydelig grad hvorvidt hurtighøringer av lov- og forskriftsforslag skjer på en betryggende måte. KS' generelle inntrykk er at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) involverer KS på en god måte når det gjelder lov- og forskriftsarbeid rettet mot kommunesektoren i tråd med intensjonene i lovmedvirkningsordningen, mens Justis- og beredskapsdepartementet og andre fagdepartementer bør legge større vekt på dette i eventuelle nye forskriftsprosesser.
KS foreslår at kommuneloven tas ut av fullmaktsloven. Midlertidig forskrift om gjennomføring av fjernmøter i folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner for å begrense spredning av Covid-19 er gitt med hjemmel i kommuneloven, ikke i koronaloven. Midlertidige endringer i kommuneloven som følge av koronasituasjonen ble dessuten foreslått gjennomført som lov, - ikke forskrift.
KS foreslår samtidig at eiendomsskatteloven tas inn i opplistingen. Norske kommuner har et stort behov for at det gis midlertidige bestemmelser i forskrift eller at det fastsettes en midlertid lov som gir kommunene adgang til å gi skattelette til utsatte grupper som følge av koronasituasjonen. De alminnelige reglene i eiendomsskatteloven treffer ikke godt nok i denne spesielle situasjonen, og KS ber derfor om at eiendomsskatteloven inkluderes i koronaloven § 2. KS sendte 31. januar 2020 brev til Finansdepartementet der det ble redegjort nærmere for hvilke forskriftsbestemmelser KS mener bør vedtas slik at kommunene får et større handlingsrom for å gi lettelser i eiendomsskatten særlig til næringsdrivende som er rammet av Covid-19-situasjonen.
Kort oppsummert er det bedt om forskrifter på følgende områder:
• Unntak fra eiendomsskattelovens regler om opptrapping av skattesatser.
• Adgang til å reservere lettelser i form av satsreduksjon til bare å gjelde næringseiendom.
• Midlertidig utsettelse av utskrivingsfrister.
KS støtter for øvrig at endringene i smittevernloven forlenges, samt endringsforslaget til § 7.
