Publisert: 03.11.2022
Nedenfor følger innspill til Stortingets næringskomité og Prop. 135 L (2021-2022) som er signert av ordførere i sju kommuner, samt KS.
Næringsdepartementet slår i lovproposisjonen fast at kommunale boligstiftelser ikke er en egnet måte å organisere offentlige sosiale tjenester på. Skal kommunene lykkes i det boligsosiale arbeidet må kommunene selv bestemme hvordan den kommunale boligmassen skal forvaltes. Disse synspunktene deles av hele Kommune-Norge.
Både i lovproposisjonen og i svarbrev fra Næringsdepartementet til komitéen datert 28. oktober 2022 er spørsmålet om kommunal mulighet til å oppheve stiftelser som er opprettet sammen med boligbyggelag drøftet. Mellom 5-10 prosent av kommunene opprettet sin stiftelse med et boligbyggelag som medstifter. Grunnen til at kommuner med lokale boligbyggelag valgte denne løsningen var at staten forventet og sterkt oppfordret til det. Standardløsningen departementet la opp til i «Normalvedtekter for kommunale boligstiftelser» var at hvis kommunen hadde et boligbyggelag i sin kommune burde de tas med som medstifter. Boligbyggelaget fikk ofte rollen som forretningsfører og bidro faglig gjennom sitt medlem i styret. Utover disse oppgavene er det ingen forskjeller mellom landets kommunale boligstiftelser.
For kommuner som har forholdt seg til statens oppfordring om å la boligbyggelaget bli med å underskrive stiftelsesprotokollen, er det vanskelig å forstå hvorfor slike stiftelser ikke blir innlemmet i lovforslaget.
Vi er av den prinsipielle oppfatning at lovendringen må omfatte alle kommunale boligstiftelser som er opprettet med samme formål som de som nå er omfattet av lovforslaget. Disse stiftelsene ble opprettet som en viktig del av kommunenes boligsosiale arbeid. Alle argumenter som er anført for å oppheve disse stiftelsene nå, gjelder like fullt for våre boligstiftelser. Det er kommunen som har bidratt med grunnkapital og økonomisk støtte.
Endringer i stiftelsesloven har over tid fratatt kommunene styringen over de kommunale boligstiftelsene. Når Stortinget nå ønsker å rydde opp og legge til rette for en endret organisering av den kommunale boligmassen, bør også de 5-10 prosent av kommunene hvor et boligbyggelag er medstifter inkluderes.
Departementets vurderinger i lovproposisjonen er grundige med tanke på kommunale boligstiftelser der kun kommunen er oppretter, men ikke like grundige der kommunale boligstiftelser er stiftet sammen med boligbyggelaget. Departementet har den 28.oktober svart på spørsmål fra næringskomiteen. Den korte fristen, opplyser departementet selv i sitt svarbrev av 28. oktober, gjør det ikke mulig å gi en tilstrekkelig grundig vurdering av dette nå, i direkte tilknytning til komitéens arbeid med lovproposisjonen.
Vi forstår departementets behov for å kunne gjøre tilstrekkelige grundige vurderinger før en anbefaling gis Stortinget om dette. Samtidig mener vi, som nevnt over, prinsipielt at også disse kommunenes stiftelser bør inkluderes i lovforslaget og uheldig forskjellsbehandling unngås.
Næringskomitéen i Stortinget oppfordres derfor til å anmode regjeringen om følgende i sin innstilling til Prop. 135 L (2021-2022) Endringer i stiftelsesloven (opphevelse av boligstiftelser opprettet av kommuner):
- Stortinget ber regjeringen utrede hvordan kommuner som har opprettet en boligstiftelse i fellesskap med et boligbyggelag på samme måte som øvrige kommuner kan gis anledning til å oppheve stiftelsen.
- Stortinget ber regjeringen komme tilbake med sin vurdering i tide til at et lovforslag kan behandles av Stortinget i vårsesjonen 2023.
Disse anmodningene kan vedtas samtidig som komitéen gir sin tilslutning til regjeringens lovforslag i Prop. 135 L (2021-22) i innstillingen som skal legges fram 22. november.
Med hilsen
Hallgeir Kjeldal Einar Busterud Eli Wathne
Ordfører i Bamble Ordfører i Hamar Ordfører i Kongsvinger
Torgeir Dahl Odd Jørgen Nilsen Jørgen Vik
Ordfører i Molde Ordfører i Aukra Ordfører i Lillestrøm
Bjørn Ole Gleditsch Gunn Marit Helgesen
Ordfører i Sandefjord Styreleder i KS
