Endringer i sykefraværsstatistikken for kommuner og fylkeskommuner

Bruk av SSBs fraværstall vil gjøre det enklere å sammenlikne fravær i kommunesektoren med fravær i andre sektorer, da statistikken som publiseres av KS vil være basert på det samme datagrunnlaget, samme definisjoner m.m. som statistikk fra SSB. Et annet viktig hensyn bak omleggingen er at KS’ medlemmer slipper å rapportere fraværstall både til KS og SSB.

Den nye fraværsstatistikken vil bli oppdatert hvert kvartal. Tidligere statistikk fra KS og den nye statistikken fra SSB er ikke sammenlignbar. Viktige forskjeller mellom statistikkene beskrives under.

Ulike kilder

KS’ statistikk baserte seg på data fra kommunenes lønns- og personalsystemer. SSB sin statistikk baserer seg på tre kilder: Data om sykefraværet hentes fra NAV sin oversikt over sykemeldinger, som igjen kommer fra legene som skriver ut sykemeldinger. Data om den enkelte ansattes arbeidsforhold hentes fra A-ordningen. Dette gjelder avtalte dagsverk, stillingsandel mv. Opplysninger om arbeidsstedet hentes fra Enhetsregisteret.

Ulikt omfang

Det er noen ulikheter mellom de to statistikkene når det gjelder hvilke ansatte som telles med. I KS inkluderte statistikken ikke vikarer, bistillinger, timelønte eller personer som begynte eller sluttet i rapporteringsperioden. Alle de nevnte gruppene er med i SSBs statistikk. KS inkluderte alle kommunale foretak som en del av kommunen, mens enkelte av disse faller utenfor SSBs definisjon av kommunal sektor. 

Egen- og legemeldt fravær

KS’ statistikk omfattet både egenmeldt og legemeldt sykefravær, og som hovedregel ble summen av disse omtalt som sykefraværsprosenten. SSB gjør bare utvalgsundersøkelser på egenmeldt sykefravær, noe som betyr at tall for egenmeldt fravær er tilgjengelig på et overordnet nivå og ikke for den enkelte kommune og fylkeskommune. Statistikken over sykefravær på kommune- og fylkeskommunenivå som KS vil publisere fremover, vil derfor kun omfatte legemeldt fravær.

Ulike definisjoner

En del av definisjonene av størrelsene som inngår i beregningene er forskjellig. KS sin statistikk definerte en ukes fravær som 5 fraværsdager og 5 mulige dager uavhengig av turnusplan e.l., men uten å regne fravær i arbeidsfri periode. Nevneren var 235 mulige arbeidsdager per år for de fleste ansatte, men 196 dager per år for undervisningspersonell. Sistnevnte er i tråd med arbeidstidsavtalen for undervisningspersonell, mens førstnevnte omtrentlig svarer til antall arbeidsdager i et år fratrukket ferie. Faktisk ferieavvikling og helligdagsfordeling inngikk ikke i beregningen.

Detaljer om SSBs definisjoner finnes på SSBs hjemmesider: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/sykefratot/kvartal

Ulik inndeling i sektorer

SSB deler inn virksomheten i kommuner og fylkeskommuner i næringer i henhold til Standard for næringsgruppering (se link lengre ned). Den nye sykefraværsstatistikken som KS publiserer, vil også være inndelt etter denne standarden. Næringsgrupperingen avviker noe fra sektorinndelingen som ble brukt i KS’ sykefraværsstatistikk.  

Fraværsstatistikken vil være spesifisert på de følgende næringene.

Næringen 84 omfatter i hovedsak administrative funksjoner. Barnehager og barnevernstjenesten inngår i næring 88. Sykehjem inngår i næring 87, mens hjemmesykepleie, skole- og helsestasjonstjeneste og tannhelsetjeneste inngår i næring 86. Det vil bli oppgitt spesifiserte fraværstall for barnehager, sykehjem og tannhelsetjenesten. 

Mer detaljert oversikt over hvilke tjenester som inngår i den enkelte næring finner dere på SSB.no her: https://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/nace (standard for næringsgruppering) eller her https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/6