Udekket kostnadsetterslep i 2023

KomProps signaler om en realvekst i frie i 2023 på 1,8-2,3 mrd. kroner gir dermed ingen kjøpekraftsforbedring for kommunesektoren når dette måles mot realinntektsnivået i 2022 slik det ble anslått etter vedtaket av Nasjonalbudsjett 2022 (NB22)/Statsbudsjettet 2022 i desember.

Kraftige impulser mot kommuneøkonomien

Det er ikke bare på verdens aksje-, råvare- og energimarkeder svingningene har vært store i de siste årene. Også kommuneøkonomien har vært utsatt for store sjokk i ulike retninger. Formidabel skattevekst, men dessverre også kostnadsvekst har i tillegg til koronakostnader gitt kraftige endringer fra regjeringenes budsjettanslag.

Høy kostnadsvekst i 2021 kompenseres av økt skatt

Nasjonalbudsjettet for 2022 (NB22) undervurderte den samlede lønns- og prisveksten kommunesektoren står overfor (kommunal deflator) betydelig. Heldigvis økte skatteinngangen også mer enn lagt til grunn og mer enn dekket opp for den uventede kostnadsøkningen. Denne merskattevekten videreføres imidlertid ikke inn i 2022, men det gjør det økte kostnadsnivået.

Høy kostnadsvekst i 2022

For 2022 er anslaget for deflatorveksten i RNB nå oppjustert kraftig sammenliknet med NB22. Sammen med økningen i 2021-deflatoren innebærer det økte kostnadsnivået isolerte et tap på nær 10 mrd. kroner.  

Voldsom merskattevekst i 2022 – stor inndragning

Merskatteveksten i 2022 anslås i RNB til hele 21 mrd. kroner. Med begrunnelse i at 14 mrd. kroner kan knyttes til uventet, skattemotiverte økninger i aksjeutbytter, foreslås dette inndratt. Kommunesektoren får midlertidig beholde 2,5 mrd. av disse inntektene i 2022.

Nesten kompensert i 2022

For 2022 ser det dermed ut til at det sektoren får beholde av merskatteveksten nesten er nok til å dekke den uforutsette kostnadsveksten i år og i fjor, dersom vi legger RNB-tallene til grunn. Sammenliknet med opplegget i saldert budsjett for 2022, blir den reelle kjøpekraften til de frie inntektene redusert med 0,4 mrd. kroner.

Trøbbel i 2023

For 2023 ser det derimot langt dårligere ut. Årets midlertidige merskatteinntekter på 2,5 mrd. kroner blir ikke videreført og kommer i tillegg til den reelle svekkelsen i kjøpekraft i 2022. Med utgangspunkt i opplegget ved salderingen av 2022-budsjett ligger det dermed an til at realverdien av frie inntekter i utgangspunktet svekkes med 2,9 mrd. kroner i 2023. Men det kan bli langt verre enn dette.

Er deflatoranslaget for 2022 realistisk?

Ggalopperende byggekostnader og svært høye strømpriser (kommunene får ingen strømstøtte) har preget det norske prisbildet, og statistikk viser at også andre priser er klart på veg opp. KS anslo for en måned siden at deflatoren i 2022 ville stige klart mer enn det som nå er lagt til grunn i RNB[1].

Forskjellen kan utgjøre i størrelsesorden 2,5-5,0 mrd. kroner i realverdien av frie inntekter i 2022 og årene framover.

[1] se https://www.ks.no/fagomrader/okonomi/sjefokonomens-side/kommunal-deflator-for-2022/