Publisert: 19.05.2022
KS var torsdag i åpen høring i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité. Nedenfor følger KS' skriftlige innspill til komitéen og lysbildepresentasjonen som ble vist i høringen.
Se lysbildepresentasjonen KS holdt for kommunalkomitéen (pdf)
Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner i 2022 og 2023
I kommuneproposisjonen signaliseres det en realvekst i frie inntekter i 2023 på 1,8-2,3 mrd. kroner, men dette gir et fortegnet bilde av utviklingen. I realiteten er det signaler om et fall i kjøpekraft på 0,6-1,1 mrd. kroner målt mot realinntektsnivået i 2022 slik det ble anslått etter vedtaket av Nasjonalbudsjett 2022/Statsbudsjettet 2022 i desember, gitt at forutsetningene i RNB22 slår til. Handlingsrommet forverres ytterligere når man tar hensyn til kostnadene knyttet til befolkningens størrelse og sammensetning som nå anslås til 1,4 mrd. kroner.
Kjøpekraften til frie inntekter i 2023 reduseres av høyere kostnadsvekst enn lagt til grunn ved budsjettbehandlingen i fjor høst. Den isolerte effekten fra den økte prisveksten i disse to årene trekker ned realverdien av frie inntekter i 2023 med om lag 9,9 mrd. kroner. Anslaget på den «varige» merskatteveksten på 7 mrd. kroner som varsles i RNB fører altså samlet til et fall i realverdien av frie inntekter på 2,9 mrd. kroner. Skatteinntektene på 2,5 mrd. kroner som midlertidig beholdes i år gir nesten en kompensasjon for den ekstra utgiftsøkningen i 2021 og 2022, men disse inntektene trekkes altså inn igjen i 2023.
KS er videre urolig for at kjøpekraftutviklingen kan bli ytterligere svekket. Anslaget for veksten i kommunal deflator i 2022 på 3,7 prosent virker å være for lavt. Byggekostnadene, som veier meget tungt i kommunesektorens budsjetter, har gjennom det siste året økt voldsomt. Det kan virke som verken det, eller det at kommunesektoren ikke mottar strømstøtte, er blitt tatt tilstrekkelig hensyn til i anslaget. Vi anslår at undervurderingen av kommunal deflator i 2022 vil kunne redusere kjøpekraften til frie inntekter ytterligere i området 2,5-5 mrd. kroner i 2022 og 2023. Forskjellen er ikke knyttet til lønnsvekstanslag, så det ligger ikke an til noen «automatisk» kompensasjon i form av ekstra merskattevekst.
KS mener videre at realveksten i de frie inntektene til kommunene, utover det å kompensere for demografiske endringer og pensjon og gi kommunen et økonomisk handlingsrom, må ta hensyn til kostnadsveksten innen pleie og omsorg - særlig for tjenester til yngre brukere.
En nyskapende og bærekraftig kommunesektor
KS foreslår at komitéen fremmer to anmodninger til regjeringen på bakgrunnen av regjeringens omtale av forsøk i offentlig sektor i kapittelet om en nyskapende og bærekraftig kommunesektor:
- Stortinget ber regjeringen arbeide for etableringen av en nasjonal ordning for forsøk i offentlig sektor.
- Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et lovforslag som gir grunnlag for bredere forsøk enn dagens lovgivning gir mulighet for.
Det er positivt at regjeringen vil hente inspirasjon fra Danmark, hvor Folketinget har gitt kommunene fritak fra større deler av lovgivningen innenfor ulike politikkområder, og hvor regjeringen har inngått avtaler med forsøkskommunene. Samtidig ligger det sterke begrensninger på hva det er adgang til å drive forsøk med i Norge. Det er derfor ønskelig å vurdere et nytt rettslig grunnlag for bredere forsøk enn dagens lovgivning gir mulighet for.
Andre tema med tilknytning til kommuneproposisjonen 2023
Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester
På bakgrunn av Hurdalsplattformens løfte om å “Gjennomgå og forbedre toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester for å sikre en bærekraftig utvikling av ordningen” foreslår KS at komitéen fremmer følgende forslag til anmodningsvedtak:
Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 legge fram en vurdering av å utvide toppfinansieringsordningen for ressurskrevende pleie- og omsorgstjenester slik at de som er i ordningen ved fylte 67 år inkluderes også etter fylte 67 år.
Høyhastighets internett og mobildekning
På bakgrunn av Hurdalsplattformens løfte om å “Gjøre tilgangen til høykapasitets internett til en rettighet på lik linje med strøm, og sikre at alle husstander der det bor fastboende skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd innen 2025” ber KS komitéen fremme følgende anmodning til regjeringen i komitéinnstillingen:
Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for hvordan tilgang til høyhastighets internett til alle der de bor og arbeider kan sikres innen 2025, og hvordan arbeidet med å sikre mobildekning der folk bor, arbeider og ferdes kan styrkes.
Styrke fylkeskommunen som samfunnsutvikler
På bakgrunn av Hurdalsplattformens løfte om å styrke fylkeskommunen som samfunnsutvikler, og å "vurdere å overføre statsforvalternes oppgaver som ikke omhandler tilsyn, kontroll eller klage, til fylkeskommunene. Jordvern skal være unntatt" ber KS komitéen fremme følgende anmodning til regjeringen i komitéinnstillingen:
Stortinget ber regjeringen omtale i statsbudsjettet 2023 en mulig overføring av statsforvalternes oppgaver som ikke omhandler tilsyn, kontroll eller klage, jordvern unntatt, til fylkeskommunene.
RNB 2022 – koronakompensasjon
De første månedene av 2022 var preget av rekordhøye smittetall og høyt sykefravær. Ansatte i kommunesektoren strakk seg langt for å holde hjulene i gang. For å gi forsvarlige og gode tjenester, blant annet innen omsorgstjenestene, skoler og barnehager, har kommunene hatt store ekstrautgifter både til vikarbruk og overtid. Kommunene og fylkeskommunene har stolt på løfter om at merkostnader blir kompensert. Innrapporterte tall til KS tyder på at kommunene og fylkeskommunene har hatt merkostnader de fire første månedene i 2022 på 6,5 til 7,5 mrd. kroner.
KS vil anbefale at Stortinget fatter et anmodningsvedtak til regjeringen som gir kommunesektoren sikkerhet for at de koronarelaterte merkostnadene i første halvår 2022 faktisk vil bli dekket:
Stortinget ber regjeringen fremme forslag i nysalderingen av statsbudsjettet 2022 som sikrer kommunesektoren full kompensasjon for alle koronarelaterte merutgifter i første halvår 2022.
RNB 2022 – kollektivtrafikk
Selv om de nasjonale smitteverntiltakene er avviklet, viser trafikktall fra byområdene at bruken av kollektivtilbudet er klart lavere enn før pandemien. Nye anslag fra fylkeskommunene tyder på et inntektsbortfall i annet halvår 2022 på i størrelsesorden 0,9 milliarder kroner.
Det er behov for en samlet tiltakspakke for å øke kollektivtrafikkens attraktivitet relativt til personbiltrafikk, særlig i tilknytning til rushtidstrafikk. Det er derfor avgjørende for å nå nasjonale og lokale miljømål at kompensasjonsordningen for kollektivtrafikk videreføres, og at Stortinget bevilger midler til dette ved behandlingen av Prop 115S (2021-22).
KS anbefaler at Stortinget bevilger nødvendige ekstra midler til kompensasjon til fylkeskommunene på kap 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene, post 64 Skjønnstilskudd, og samtidig fatter følgende anmodningsvedtak:
Stortinget ber regjeringen videreføre kompensasjonsordningen til fylkeskommunal kollektivtrafikk ut 2022.
Les også artikkelen "Høringsinnspillet til finanskomitéen om RNB 2022"
