TBU: Realinntektene i husholdningene økte i fjor

Dette var noe av innholdet i rapporten fra det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) som ble lagt fram fredag. Utvalget er satt sammen av partene i hovedorganisasjonene i arbeidslivet, herunder KS, SSB og noen departementer, og ledes av SSBs direktør Geir Axelsen.

Rapporten inneholder grunnlagsmaterialet til lønnsoppgjørene. Poenget med utvalget er blant annet å rydde unna flest mulige faktamessige uenigheter blant annet om hva lønnsveksten har vært, og hva en kan forvente av prisstigning. Men i tillegg ser utvalget på ulike makroøkonomiske forhold og inntektsutviklingen for ulike grupper.

Her er kortversjonen av rapporten, mens hovedrapporten blir tilgjengelig mandag 21. februar

Relativt stort lønnssprik 

Det var et relativt stort sprik i årslønnsvekst mellom forhandlingsområdene i fjor. Dette ses i lys av pandemien som blant annet har ført til ulike sammensetningseffekter og spesielle vekstbidrag fra uregelmessige tillegg. Situasjonen har vært nokså forskjellig mellom ulike næringer.

Frontfagsoppgjøret endte på 2,7 prosent, som også ble tilnærmet den realiserte lønnsveksten i for arbeiderne i industrien og i kommunesektoren. Frontfaget inkluderer imidlertid funksjonærene og når de tas med ble årslønnsveksten 3 prosent. I Virke-bedriftene i varehandelen var årslønnsveksten hele 4¾ prosent ifølge de foreløpige tallene, og 4 prosent i finanstjenester. I Spekters helseforetak var også lønnsveksten svært høy, foreløpig beregnet til 3½ prosent.

Les KS' pressemelding om TBU-rapporten her

Lønnsoverhenget til 2022, i prinsippet årslønnsveksten som vil bli realisert dersom lønna ikke endrer seg, spriker mellom forhandlingsområdene fra 0,9 til 2 prosent med et gjennomsnitt på 1,6 prosent som også er overhenget i kommunene. 

Litt skattelette bidro til at reallønnsveksten etter skatt var 0,1 prosent i fjor. Men flere sysselsatte og lavere rente var viktige faktorer bak at den disponible inntekten per innbygger likevel kan bli så høy som 2,0 prosent. 

Frontfagsmodellen

I årets rapport løftes viktigheten av frontfagsmodellen og den koordinerte lønnsdannelsen fram som noe som kan bidra til høyere sysselsetting og lavere ledighet over tid. Partene tar hensyn til at lønnsveksten påvirker økonomien og arbeidsmarkedet. Dette bidrar også til at økonomisk politikk kan virke mer effektiv til å motvirke effekten av negative sjokk mot økonomien.

Partene i frontfaget sørger for et oppgjør tilpasset lønnsevnen i konkurranseutsatt sektor. Resultatet der skal være en norm for de andre oppgjørene. Den kostnadsmessige konkurranseevnen antas å ha svekket seg 5,5 prosent i 2021, etter en forbedring i 2020 på 8 prosent i fjor. I 2021 var de gjennomsnittlige timelønnskostnadene i industrien anslagsvis 19 prosent høyere enn hos handelspartnerne. Det var en reduksjon på 32 prosentpoeng fra i 2013, hvor den kostnadsmessige konkurranseevnen var på et bunnivå.

Av rapporten går det fram at norsk økonomi ved slutten av fjoråret vurderes som ikke veldig langt unna å være konjunkturnøytral. Fastlands-BNP har tatt seg opp – i stor grads i takt med bortfallet av smittevernsrestriksjonene. Som årsgjennomsnitt steg BNP Fastlands-Norge med 4,2 prosent, og ventes å stige nesten like mye neste år ifølge prognosene utvalget referer. Utvalget peker imidlertid på at usikkerheten er større enn vanlig.