Kommunal deflator for 2023 og 2024

Undervurdert kostnadsvekst

Lønns- og prisveksten kommunesektoren ville stå overfor i 2022 og 2023 ble i Nasjonalbudsjettet for 2023 (NB23) anslått til henholdsvis 5,3 og 3,7 prosent. Alt da NB23 ble lagt fram var man klar over at estimatet for 2022 var alt for lavt og at dette trolig også gjaldt 2023-anslaget. Regjeringen varslet i februar i år at kommunesektoren ville bli kompensert i RNB23 for høyere kostnadsveksten i år enn anslått i statsbudsjettet. Eventuelle nye anslag på skatteinngang skulle også inngå i en samlet vurdering av kompensasjonen.

Fasit for 2022

I Revidert Nasjonalbudsjett for 2023 (RNB23) kom fasiten for veksten i den kommunale deflatoren for 2022, på hele 6,7 prosent og 6,4 prosent om en ikke tar med veksten i pensjonskostnadene ut over lønnsveksten. I 2022 mer en kompenserte en svært høy merskattevekst for at kostnadsveksten ble langt høyere enn anslått. De ekstra skatteinntektene i 2022 er imidlertid engangsinntekter. Utfordringen for sektoren er at den høye prisveksten i 2022 også får effekter for 2023 (og i prinsippet all fremtid).

RNB-anslag for 2023

I RNB23 ble deflator-anslaget for 2023 revidert opp til 5,2 prosent (uten bidrag fra vekst i pensjonskostnader ut over lønnsvekst - som vanligvis ikke innarbeides i deflatoranslaget). Som lovet ble kommunesektoren i RNB23 kompensert for den anslåtte merkostnadsveksten i 2023 utover anslaget i NB23. Kommunesektoren ble imidlertid ikke kompensert for betydningen for prisnivået i 2023 av merkostnadsveksten i 2022. For kjøpekraften til kommunale kroner i 2023 spiller det liten rolle om prisveksten kommer i 2022 eller i 2023. 

KS-anslag for 2023

Basert på overhenget inn i 2023 for gruppene med sentral lønnsfastsettelse (KAP. 4) på 1,3 prosent, årslønnsvekstbidraget fra tariffoppgjøret med et bidrag på 4,2 prosent, samt et bidrag fra glidning på 0,2 prosentpoeng, anslås lønnsveksten i 2023 til 5,7 prosent.

Det er betydelig usikkerhet om veksten i konsumprisindeksen i 2023, selv om vi er snart er ferdige med halve året. Og usikkerheten er enda større når det gjelder prisveksten kommunal sektor står overfor. Utviklingen i strømpriser og byggekostnader er to faktorer som er av stor betydning for den kommunale prisveksten. Strømprisene fordi vekstratene opp og ned kan bli svært store, mens byggekostnadene utgjør en stor andel av sektorens kostnader og har dermed en svært stor vekt i kommunal deflator. Byggekostnadene har også endret seg med tosifrede prosenter i den senere tid. 

Byggekostnadene økte veldig kraftig gjennom 2021 og i deler av 2022. Det var først og fremst en følge av høye internasjonale råvarepriser. Disse internasjonale prisene har for lengst begynt å falle – ganske markert, men byggekostnadsindeksen har fortsatt å øke, om enn med en langt svakere vekst. Som årsgjennomsnitt for 2023 kan en vekst på 5,0 prosent være et rimelig anslag å legge til grunn i deflatorberegningen.    

I Sør-Norge har spotprisene på energi i år vært betydelig lavere enn i de samme månedene i fjor, og det virker sannsynlig at det også vil bli tilfellet for året som helhet. I Midt-Norge og Nord-Norge har prisforløpet delvis vært helt forskjellig med svært lave priser i fjor og mindre lave priser i år. Blant annet basert på spotpriser fram til nå, legges det til grunn av strømprisene inkludert avgifter og nettleie vil falle med 15 prosent fra 2022 til 2023.

Prisen på øvrige varer og tjenester forutsettes å vokse i takt med RNBs anslag på KPI uten energi og reelle avgiftsendringer, KPI-JAE, på 5,8 prosent.

Basert på disse forutsetningene kan veksten i den kommunale deflatoren i 2023 anslås til 5,3 prosent, marginalt høyere enn anslaget i RNB.

Kronekursen er for tiden et stort usikkerhetsmoment. Fra slutten av mai til 16. juni har krona styrket seg med 5 prosent. Med utgangspunkt i kursen 16. juni, vil uendret krone ut året, gi en kronekurs helt i tråd med anslagene i RNB. Den siste tids utvikling har på dette punktet styrket troverdigheten til KPI-anslaget i RNB.

KS-anslag for kommunal deflator for 2024

For 2024 har vi mindre bakgrunn for å anslå utviklingen i byggekostnader og strøm.  Vi bruker «standardformelen» for kommunal deflator –KPI-anslaget i RNB tillagt 0,5 prosentpoeng og SSBs anslag på årslønnsveksten i hele økonomien (det er ikke publisert et slikt anslag i RNB).

Årsaken til at man i denne metoden legger til 0,5 prosentpoeng på KPI-anslaget er at den rene prisveksten i den kommunale deflatoren i gjennomsnitt har ligget 0,5 prosentpoeng over KPI-veksten i de ti siste årene før pandemien. Beregningene gir en vekst i den kommunale deflatoren i 2024 på 4,5 prosent. Og igjen må det presiseres at dette anslaget ikke bare er usikkert, men også mer usikkert enn anslag gitt i juni året før pleier å være.