KS og Legeforeningen om leger i spesialisering del 1

Ny spesialistutdanning for leger består av tre deler med tilhørende læringsmål og aktiviteter. Første del av utdanningen, LIS1, startet 1. mars 2017. Andre og tredje del, LIS2 og LIS3, startet 1. mars 2019. LIS1 er felles for alle, og erstatter dagens turnusordning. Den består av 12 måneder i helseforetak og seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Spesialistutdanningen er regulert i forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger. Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet et rundskriv til forskriften: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-i-22019-spesialistforskriften-med-kommentarer/id2631041/

Sentral forbundsvis særavtale mellom KS og Legeforeningen (SFS 2305) om vilkår for leger og turnusleger i kommunehelsetjenesten med arbeidsavtale, har i § 12 særskilte bestemmelser for LIS1.

For øvrig har Helsedirektoratet samlet relevant informasjon om LIS1 på nettsiden www.liskommune.no Foruten mer utdypende informasjon om blant annet LIS1, er det også tatt inn nyttige lenker og en oversikt over ofte stilte spørsmål.

Som ansatte i kommunen vil LIS1-legene være omfattet av hovedtariffavtalen i KS-området. Dette innebærer at LIS1-legene i utgangspunktet vil ha de samme rettigheter som øvrige kommunalt ansatte. Dette er ikke omtalt på Helsedirektoratets nettside. Nedenfor har vi derfor omtalt enkelte forhold som vil være særlig aktuelle for LIS1-legene.

Amming

Rett til ammefri er både regulert i arbeidsmiljøloven og hovedtariffavtalen i KS-området. Forutsatt at vilkårene er oppfylt, har arbeidstaker rett til fri med lønn i inntil to timer per arbeidsdag for å amme sitt barn. For mer informasjon vises det til notatet nederst i artikkelen.

Særlig om tilrettelegging for amming
Arbeidsgiver må legge til rette for at arbeidstaker kan benytte seg av retten til å amme sitt barn. Dette bør ses i sammenheng med kommunens ansvar for å legge til rette for at legen kan oppnå læringsmålene knyttet til LIS1, jf. spesialistforskriften § 17.

For at kommunen på best mulig måte skal kunne legge til rette for at legen skal kunne oppnå læringsmålene og samtidig sikres ammefri, er det nødvendig med god dialog og samarbeid mellom kommunen og legen gjennom hele ansettelsesperioden. Legen bør så tidlig som mulig orientere kommunen om tidspunkt for ammefri. Dette vil særlig ha betydning for at legen skal kunne oppnå tilstrekkelig antall legevakter. Det vil ta noe tid å gjøre endringer i vaktplanen for legevakta. I de fleste kommuner vil det ikke være tilstrekkelig å delta i øyeblikkelig hjelp-tjenesten på dagtid. Det krever derfor et visst antall legevakter på kveld og eventuelt natt. Siden det kan variere hvor mange legevakter den enkelte lege må ha for å få godkjent LIS1, er det viktig med fortløpende vurdering og dialog med legen. 

Foreldrepermisjon

Rett til permisjon (fri) i forbindelse med fødsel og adopsjon reguleres av arbeidsmiljølovens regler. Lønnsrettigheter i forbindelse med fødsel og adopsjon reguleres av folketrygdlovens og hovedtariffavtalens regler. Forutsatt at vilkårene er oppfylt, skal legen ha full lønn som om vedkommende var i arbeid. Full lønn omfatter ordinær lønn, faste årsbeløp, variable tillegg etter oppsatt turnusplan og lønnsendringer, eksempelvis som følge av lokale- eller sentrale forhandlinger.

Sykdom  

Lønnsrettigheter ved sykdom reguleres av folketrygdlovens og hovedtariffavtalens regler. Forutsatt at vilkårene er oppfylt, har legen rett til full lønn som om vedkommende var i arbeid.  

Rett til å fullføre LIS1 etter fravær  

Spesialistforskriften § 14 regulerer fullføring av utdanningens første del etter fravær. Som det fremgår av bestemmelsen har LIS1 rett til å få tilbud om å fullføre LIS1 etter sykefravær, permisjoner eller annet lovfestet eller tariffestet fravær utover ti prosent av utdanningstiden i stillingen. Bestemmelsen gir ikke legen rett til selv å velge en konkret stilling. Dersom legen takker nei til et tilbud som gjør det mulig å fullføre tjenesten i samme helseforetak eller kommune, er ikke arbeidsgiveren forpliktet til å tilby andre stillinger.

Samarbeid om tilrettelegging og tilbakekomst - samarbeidsavtaler

Det følger av spesialistforskriften § 14 andre ledd at sykehus, helseforetak og kommune skal samarbeide med legen om å legge til rette for at ventetiden mellom permisjonens utløp og tiltredelse i ny stilling blir så kort som mulig. Legen bør så tidlig som mulig varsle arbeidsgiver om fremtidig permisjon for å muliggjøre en raskere gjeninntreden. Det er viktig at legen får oppgitt en kontaktperson hos kommunen som vedkommende skal forholde seg til når det gjelder spørsmål knyttet til avviklingen av permisjonen og senere tilbakekomst til en stilling. Arbeidsgiveren må innrette vikariater og nye stillinger på en måte som gjør det mulig for den legen som har hatt permisjon eller annet lovlig fravær å returnere til en stilling ved fraværets slutt.

For å få til et best mulig samarbeid mellom helseforetak og kommune bør det utarbeides en avtale som regulerer dette samarbeidet. Lovpålagte samarbeidsavtaler i samhandlingsreformen kan brukes til å avtale ansvar og prosedyrer knyttet til planleggingen av permisjoner og vikariater, samt rutiner for tilbakekomst etter permisjoner eller lengre sykefravær.

Så langt det er mulig skal arbeidsgiveren innrette vikariater og nye stillinger på en måte som gjør at den legen som har hatt permisjon eller annet fravær kan komme tilbake til stilling ved permisjonstidens slutt. Dette vil særlig være aktuelt ved foreldrepermisjoner og andre permisjoner som kan planlegges. En forutsetning for å få til gode løsninger og skape forutsigbarhet for begge parter, er godt samarbeid og dialog mellom de involverte arbeidsgiverne og legen. Det kan oppstå tilfeller hvor en lege allerede er tilsatt i LIS1-stillingen for neste periode når permisjonen innvilges. I disse tilfellene kan det være at legen som går ut i permisjon må vente på at stillingen blir ledig. Kommunen kan imidlertid ikke uten videre legge til grunn at legen må vente med å komme tilbake til de fastsatte oppstartstidspunktene i mars og september. Likestillings- og diskrimineringsombudet har uttalt at en slik praksis kan innebære en diskriminering av legen. Kommunen må se på alle muligheter for at legen kan gjeninntre så tidlig som mulig etter fraværets utløp, herunder vurdere muligheten for å opprette en ekstra plass for gjennomføringen. Dette innebærer ikke at legen kan kreve gjeninntreden akkurat den bestemte datoen legen ønsker der hvor permisjonen utløper mellom to turnusperioder, men kommunen må imidlertid ha sett på om det er noen mulighet for det. Helseforetakene og de større kommunene vil normalt ha større spillerom enn små kommuner.

Dersom LIS1 ikke får oppfylt sin rett til resttjeneste etter denne bestemmelsen, kan Helsedirektoratet om nødvendig pålegge det enkelte regionale helseforetaket eller den enkelte kommunen å ansette leger i utdanningens første del, jf. spesialistforskriften § 11 andre ledd.

For øvrig har KS utarbeidet et notat som gir mer informasjon om rettigheter ved utvalgte fraværsgrunner for leger i spesialisering del 1 (LIS1).

Amming

Rett til ammefri er både regulert i arbeidsmiljøloven (aml) og hovedtariffavtalen (HTA).

Arbeidsmiljølovens regler gir rett til ammefri og rett til inntil en time lønnet ammefri på nærmere bestemte vilkår. Hovedtariffavtalens regler gir også rett til lønnet ammefri, og denne retten strekker seg lenger enn hva som følger av arbeidsmiljølovens regler.  

Arbeidsmiljølovens regler
Rett til ammefri uten lønn reguleres av arbeidsmiljøloven § 12-8 (1). En kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger, jf., aml. § 12-8 (1).

Retten til ammefri er ulønnet og den er videre enn retten til ammefri med lønn etter bestemmelsens andre ledd.

Det er barnets behov og mors mulighet til å styre ammingen som bestemmer hvor mye tid som skal brukes til amming og til hvilke tider den skal foregå. Bestemmelsen setter ingen grense for hvor mye ammefri en mor kan kreve. Det eneste kravet som stilles er at tiden faktisk brukes til amming. Fritiden kan ikke spares opp for å tas ut samlet på et senere tidspunkt.

Er arbeidsgiver i tvil om tiden brukes til amming eller om det er behov for så mye tid som nyttes, kan dokumentasjon kreves fremlagt.  

Retten til ammefri omfatter også eventuell reisetid for å komme til barnet som skal ammes. Pumping av morsmelk for å opprettholde ammingen må videre omfattes. Pumping av morsmelk må trolig likestilles med amming.   

Rett til ammefri med lønn reguleres av arbeidsmiljøloven § 12-8 (2). En kvinne som har ammefri etter første ledd, har i barnets første leveår rett til lønn inntil en time på arbeidsdager med avtalt arbeidstid sju timer eller mer, jf., aml. § 12-8 (2).

Inntil en time ammefri gis med lønn så fremt barnet er under ett år og mors arbeidsdag er på syv timer eller mer.

Hovedtariffavtalens regler
Rett til ammefri med lønn reguleres også av hovedtariffavtalen kapittel 1 § 8 punkt 8.3.4. Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn.

Inntil to timer ammefri gis med lønn. For deltidsansatte foretas en forholdsmessig beregning med arbeidsmiljølovens grenser som et minimum. Hovedtariffavtalens regler gir en bedre rett enn arbeidsmiljølovens i denne sammenheng.

Hovedtariffavtalens bestemmelse har ingen aldersbegrensning slik arbeidsmiljølovens bestemmelse har, men fritiden må faktisk nyttes til amming på samme måte som fritiden etter arbeidsmiljølovens bestemmelse.

Er arbeidsgiver i tvil om tiden brukes til amming, kan dokumentasjon på at amming fortsatt foregår kreves fremlagt etter at barnet er fylt ni måneder. Noen behovsprøving utover dette vil arbeidsgiver

Foreldrepermisjon

Rett til permisjon (fri) i forbindelse med fødsel og adopsjon reguleres av arbeidsmiljølovens regler.

Lønnsrettigheter i forbindelse med fødsel og adopsjon reguleres av folketrygdlovens- og hovedtariffavtalens regler. Den grunnleggende ytelsen, foreldrepenger, reguleres av folketrygdloven, mens rett til full lønn beregnet fremover i tid reguleres av hovedtariffavtalen. 

Arbeidsmiljølovens regler
Rett til foreldrepermisjon reguleres av arbeidsmiljøloven §§ 12-5 flg.

Foreldre har rett til permisjon i tolv måneder eller så lenge foreldrepenger fra folketrygden utbetales, jf., aml. § 12-5 (1). Permisjonen omfatter svangerskapspermisjonen før fødsel og fødselspermisjonen for mor, jf., aml. §§ 12-2 og 12-4.

Adoptiv- og fosterforeldre har rett til slik permisjon når omsorgen for barnet overtas, jf., aml. § 12-5 (4). 

Permisjonen kan på nærmere bestemte vilkår tas ut delvis, jf., aml. § 12-6. Et slikt uttak fordrer blant annet avtale med arbeidsgiver, jf., aml. § 12-6 (2). 

Hver av foreldrene har i tillegg til den «ordinære» permisjonen rett til inntil tolv måneder ytterligere permisjon for hver fødsel, jf., aml. § 12-5 (2). Denne permisjonen må tas ut umiddelbart etter den «ordinære» permisjonen. Denne retten gjelder hvis den «ordinære» permisjonen tas ut delvis.

Uttak av foreldrepermisjon skal varsles snarest mulig og senest innen nærmere bestemte frister, jf., aml. § 12-7. De absolutte fristene avhenger av permisjonens lengde.

Folketrygdlovens regler        
Den grunnleggende ytelsen foreldrepenger, reguleres av folketrygdloven §§ 14-5 flg.

Foreldrene opptjener rett til foreldrepenger ved å være yrkesaktive med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før den enkelte forelders uttak tar til, jf., ftrl. §§ 14-6 (1) jf., 14-10 (1) og (2) og 14-14 (2). Det spiller ingen rolle hvordan disse seks månedene er fordelt innenfor perioden på ti måneder.

Ulike situasjoner likestilles med yrkesaktivitet, jf., ftrl. § 14-6 (3) og (4).

Ved adopsjon må moren ha opptjent rett til foreldrepenger ved omsorgsovertakelsen, jf., ftrl. § 14-6 (1).

Den pensjonsgivende inntekten på årsbasis må være minst ½ ganger grunnbeløpet (G), jf., ftrl. § 14-6 (2).

Hver av foreldrenes foreldrepenger beregnes på grunnlag av forelderens inntekt etter de samme regler som gjelder ved sykepenger, jf., ftrl. §§ 14-7 (1) jf., 8-28 flg. Foreldrepenger ytes imidlertid ikke for den del av inntekten som overstiger 6 ganger grunnbeløpet (G). 

Det ytes feriepenger av foreldrepengene for de første 12 eller 15 ukene avhengig av valgt sats, jf., ftrl. § 14-8 (1).  

Foreldrene må velge mellom en dekningsgrad på 100 eller 80 prosent og dekningsgraden mor velger, vil også gjelde for far, jf., ftrl. § 14-9 (3). 

Stønadsperioden ved fødsel er 49 eller 59 uker, avhengig av valgt sats, jf., ftrl. § 14-9 (1).

Tre uker av foreldrepengeperioden er forbeholdt mor og må tas ut rett før termin. Disse ukene kan ikke nyttes etter at barnet er født. Blir barnet født før termin går gjenstående uker eller dager tapt. Mor kan også velge å starte uttaket opptil 12 uker før termin, jf., ftrl. § 14-10 (1). Disse ukene trekkes i så fall fra fellesperioden.

Stønadsperioden ved adopsjon starter ved omsorgsovertakelsen og utgjør 46 eller 56 uker, avhengig av valgt sats, jf., ftrl. § 14-9 (2). De tre ukene av foreldrepengeperioden som er forbeholdt mor før termin, gis bare ved fødsel.

Ved tvillingfødsler eller adopsjon av to barn samtidig gis foreldrene 17 eller 21 uker ekstra, avhengig av valgt sats, jf., ftrl. § 14-9 (4). Ved fødsler av tre barn eller flere eller hvis tre barn eller flere blir adoptert samtidig, gis foreldrene 46 eller 56 uker ekstra, avhengig av valgt sats, jf., ftrl. § 14-9 (4). Det er fellesperioden som utvides ved flerbarnsfødsler eller adopsjon av flere barn samtidig.

Stønadsperioden kan utsettes ved avvikling av lovfestet ferie, inntektsgivende arbeid på heltid, sykdom eller skade og innleggelse av barnet i helseinstitusjon, jf., ftrl. § 14-11 (1) bokstav a flg.

Både mødre- og fedrekvoten er på 15 eller 19 uker avhengig av valgt sats, jf., ftrl. §§ 14-12 (1) jf., 14-9 (5). De første seks ukene etter fødsel er forbeholdt moren og inngår i mødrekvoten, jf., ftrl. §§ 14-9 (6) jf., 14-12 (1).

Fellesperioden er de ukene som blir igjen etter at mødre- og fedrekvoten er trukket fra, samt de tre ukene forbeholdt mor som må tas ut før termin. Fellesperioden utgjør 16 eller 18 uker avhengig av valgt sats, jf., ftrl. § 14-9 (1) og (2) jf., (5). Fellesperioden utgjør tre uker mindre ved adopsjon siden de tre ukene forbeholdt mor før termin bare gis ved fødsel.

Ved delvis arbeid graderes stønadsperioden etter nærmere bestemte vilkår, jf., ftrl. § 14-16 (1). 

Hovedtariffavtalens regler
Gjennomgående gir hovedtariffavtalens fellesbestemmelser bedre lønnsrettigheter sammenlignet med eksempelvis arbeidsmiljølovens- og folketrygdlovens regler. Det stilles derfor krav om en viss tilknytning til kommunen for å kunne nyte godt av disse bedre rettighetene, slik retten til full lønn under foreldrepermisjon er, jf., HTA kapittel 1 § 8 punkt 8.3 flg.

Vedkommende må være arbeidstaker i et fast forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt ukentlig arbeidstid (tilknytningskravet), jf., HTA kapittel 1 § 1 punkt 1.1. 

I tillegg fordrer rett til full lønn under foreldrepermisjon at arbeidstaker har tiltrådt stillingen og at vedkommende tilfredsstiller kravet til inntektsgivende arbeid, jf., HTA kapittel 1 § 8 punkt 8.3.1, jf., den generelle henvisningen til ftrl. kapittel 14.

Tiltredelseskravet innebærer at arbeidstaker må ha møtt helt arbeidsfør på arbeidsplassen klar for å yte arbeid i henhold til den inngåtte arbeidsavtalen. Kravet til inntektsgivende arbeid fremgår av selve bestemmelsen, jf., HTA kapittel 1 § 8 punkt 8.3.1. Arbeidstaker må ha vært i inntektsgivende arbeid seks av de ti siste månedene før permisjonen tar til.

Stønadsperioden etter hovedtariffavtalens regler er tilsvarende som etter folketrygdlovens regler, jf., den generelle henvisningen til ftrl. kapittel 14, jf., ovenfor.

Den bedre retten etter hovedtariffavtalens regler er i all hovedsak retten til full lønn beregnet fremover i tid, jf., HTA kapittel 1 § 8 punkt 8.3.1 jf., 8.1.2, sml., ftrl. §§ 14-7 (1) jf., 8-28 flg.

Arbeidstaker skal ha lønn som om vedkommende var i arbeid. Beregningen skjer fremover i tid i motsetning til den historiske beregningen etter folketrygdlovens regler.

Full lønn omfatter ordinær lønn, faste årsbeløp, variable tillegg etter oppsatt turnusplan og lønnsendringer, eksempelvis som følge av lokale- eller sentrale forhandlinger.

Videre innebærer retten til full lønn at det ikke gjelder noen inntektsbegrensning, slik det gjør etter folketrygdlovens regler, jf., ftrl. § 14-7 (1). Det ses også bort fra kravet til inntektens størrelse som gjelder etter folketrygdlovens regler, jf., ftrl. § 14-6 (2). Og det gjelder heller ikke noen begrensning av antall dager som er feriepengeopptjenende, slik det gjør etter folketrygdlovens regler, jf., ftrl. § 14-8.

Har arbeidstaker en lønn som er høyere enn seks ganger grunnbeløpet (G) utbetales også lønnen som overstiger dette og feriepenger opptjenes for samtlige dager under foreldrepermisjon.  

Ved ny foreldrepermisjon stilles det krav om at arbeidstaker må fysisk gjeninntre for rett til full lønn under den nye foreldrepermisjonen, jf., HTA kapittel 1 § 8 punkt 8.3.8.

Sykdom 

Lønnsrettigheter ved sykdom reguleres av folketrygdlovens- og hovedtariffavtalens regler. Den grunnleggende ytelsen sykepenger, reguleres av folketrygdlovens regler, mens rett til full lønn beregnet fremover i tid reguleres av hovedtariffavtalens regler.

I tillegg til dette reguleres rett til sykepenger i arbeidsgiverperioder av folketrygdlovens regler, jf., ftrl. §§ 8-18 og 8-19.

Foreligger det ikke lønnsrettigheter ved sykdom, må sykefraværet allikevel dokumenteres. Arbeidsgiver bestemmer hvilke type dokumentasjon som aksepteres. 

Folketrygdlovens regler
Den grunnleggende ytelsen sykepenger reguleres av folketrygdloven §§ 8-15 flg. jf., 8-2 flg.  

Det stilles krav til opphold i Norge, jf., ftrl. § 8-9.

Videre gjelder en opptjeningstid. Arbeidstaker må ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før han eller hun ble arbeidsufør, jf., ftrl. § 8-2 (1).

Ulike situasjoner likestilles med arbeid, jf., ftrl. § 8-2 (2).

Det må foreligge tap av pensjonsgivende inntekt, jf., ftrl. § 8-3 (1). Den tapte pensjonsgivende inntekten må skyldes egen sykdom eller skade, jf., ftrl. § 8-4.

Inntekstgrunnlaget på årsbasis må utgjøre minst ½ ganger grunnbeløpet (G), jf., ftrl. § 8-3 (2). 

Sykepengegrunnlaget fastsettes normalt ved å omregne aktuell månedsinntekt til årsinntekt, jf., ftrl. §§ 8-30 jf., 8-28 og 8-29. Beregningsperioden for å finne aktuell månedsinntekt er normalt de tre siste månedene før sykdom. Det ytes imidlertid ikke sykepenger for inntekt som overstiger 6 ganger grunnbeløpet, jf., § 8-10 (1).

Det ytes feriepenger av foreldrepenger for de første 48 sykepengedagene, jf., ftrl. § 8-33 (1).

Ved gradert sykmelding ytes graderte sykepenger, jf., ftrl. § 8-13. Sykepengene kan graderes ned til 20 prosent.

Det ytes sykepenger i til sammen 248 dager i løpet av de tre siste år, jf., ftrl. § 8-12 (1). Antall dager med sykepenger er den samme uavhengig av sykmeldingsgrad. Etter å ha mottatt sykepenger i 248 dager i løpet av de tre siste år, må ny rett til sykepenger opptjenes. Ny rett opptjenes ved å være helt arbeidsfør i 26 uker, jf., ftrl. § 8-12 (2). Det ses bort fra sykepenger i arbeidsgiverperioder i denne sammenheng. 

Hovedtariffavtalens regler
Tilknytningskravet er tilsvarende som ved rett til full lønn under foreldrepermisjon, jf., HTA kapittel 1 § 1 punkt 1.1, jf., ovenfor.

Det samme gjelder tiltredelseskravet, jf., HTA kapittel 1 § 8 punkt 8.2.1, jf., ovenfor.

For rett til sykepenger fra folketrygden stilles det krav om fire uker i arbeid (opptjeningstid), jf., ftrl. § 8-2. Opptjeningstiden etter hovedtariffavtalens regler er dermed lempeligere enn etter folketrygdlovens regler siden det etter hovedtariffavtalens regler er tilstrekkelig å ha tiltrådt stilling, jf., HTA kapittel 1 § 8 punkt 8.2.1.

Sykelønnsperioden er 50 uker i løpet av de siste tre år, jf., HTA kapittel 1 § 8 punkt 8.2.2 første avsnitt, jf., ftrl. § 8-12 (1). Antall sykelønnsdager etter hovedtariffavtalens regler er ment å være tilsvarende antall sykepengedager etter folketrygdlovens regler. Arbeidsgiverperioder kommer i tillegg, jf., ftrl. §§ 8-18 og 8-19. 

Etter å ha mottatt sykelønn i 50 uker i løpet av de tre siste år, må rett til ny sykelønnsperiode opptjenes. Ny rett til sykelønn opptjenes ved å være helt arbeidsfør i 26 uker, jf., HTA kapittel 1 § 8 punkt 8.2.2 tredje avsnitt, jf., ftrl. § 8-12 (2). Hovedtariffavtalens- og folketrygdlovens regler er sammenfallende her[1].

Den bedre retten etter hovedtariffavtalens regler er i hovedsak retten til full lønn beregnet fremover i tid, jf., HTA kapittel 1 § 8 punkt 8.2.2 jf., 8.1.2, jf., ovenfor.