Publisert: 29.10.2020

Kravet om fastlegers legevaktplikt er sentralt i forhandlingene mellom Legeforeningen og KS om kommunelegeavtalen og den pågående konflikten. Her får du svar på utvalgte spørsmål om fastlegeordningen og legevakt.

KS og Akademikerne kommune anbefaler meklerens forslag til løsning i årets tariffoppgjør. Legeforeningen sier nei til forslaget. Les pressemeldingen fra KS

Omfanget av streiken øker fra mandag 2. november.
Legeforeningen har varslet opptrapping av streiken


Det viktigste kravet fra Legeforeningen var at ut over et gjennomsnitt på sju timer pr.uke, skal fastleger selv kunne velge om de vil ha legevakt.

Hvorfor kan ikke KS gå med på kravet fra Legeforeningen?

Fordi dagens system bygger på at fastleger skal gå legevakt.

Det er ikke mulig for kommunene å overlate til den enkelte lege å velge når han eller hun skal jobbe. I praksis vil det bety at innbyggerne i enkelte kommuner risikerer å stå uten legevakt når de trenger akutt hjelp. Kommunene er ansvarlig for døgnkontinuerlige legetjenester til alle innbyggere.

Hør arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø, om legevakt og løsninger

Les mer:

Hva med legene som jobber mange hundre timer i uka?

KS er opptatt av å nyansere bildet av legenes faktiske arbeidsbelastning. Det blir etter vår oppfatning ikke riktig å registrere en times sovende hjemmevakt på samme måte som en time legevakt på en legevaktstasjon med stor pågang av pasienter. Det er ingen andre bakvaktordninger eller hjemmevaktordninger, heller ikke for sykehusleger, som regner arbeidstid på denne måten. 

Det er for eksempel vanlig i en liten kommune at legen skal være tilgjengelig på telefon i en uke. Dette utgjør 128 timer, og regnes som legevakt. Dette kan ikke sammenliknes med leger som jobber på en legevaktstasjon med mye aktivitet.

Les mer: Rapport om fastlegenes tidsbruk overlevert

Hva mener KS bør gjøres for legene som har for stor arbeidsbelastning?

På lang sikt må det gjøres noe med hele legevaktsystemet. På kort sikt må kommunene lage gode vaktplaner og rutiner i samarbeid med legene.

Handlingsplanen for allmennlegetjenesten er en opptrappingsplan. I 2024 utgjør dette 1,6 milliarder kroner i friske midler over statsbudsjettet. Omtrent 400 millioner kroner av dette brukes allerede årlig på at landets 5000 fastleger kan ha færre pasienter på sin liste uten å gå ned i inntekt. Bare 14 millioner kroner årlig brukes til legevakttiltak. KS mener en betydelig større del av handlingsplanmidlene må brukes på legevakt. 

Staten, Legeforeningen og KS må samarbeide om overordnede grep for å finne nasjonale løsninger som på sikt vil gi gode og bærekraftige legetjenester i kommunene. Handlingsplanen for allmennlegetjenesten har en rekke tiltak som skal redusere arbeidsbelastningen på fastlegekontoret, og disse tiltakene må få tid til å virke. Et tiltak på legevaktområdet er å skaffe økt innsikt om legevaktsarbeid og prøve ut nye måter å organisere legevakt. KS mener det er viktig å se på arbeidsfordelingen mellom ulike yrkesgrupper i kommunen og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Vi må bruke de samlede legeressursene på en bedre måte.

KS skulle ønske at det var enda flere handlingsplantiltak på legevaktområdet. KS mener det bør iverksettes flere tiltak for å sikre en god legevaktordning over hele landet.

På kort sikt må kommunene og legene samarbeide lokalt. Kommunen og legenes tillitsvalgte skal sammen sette opp forsvarlige vaktplaner som sikrer en jevn fordeling av vaktene. Vaktplanene skal være forsvarlige og følge de vernebestemmelser som er gitt i tariffavtalen. Legene skal sikres tilstrekkelig hvile og har rett til fri dagen etter tilstedevakt.

Staten har innført kompetansekrav for leger. Leger som ikke oppfyller kravene, må ha en lege i bakvakt. Dette har gitt større vaktbelastning på de erfarne legene. I distriktskommuner med få leger har dette gjort det enda mer krevende å organisere legevakt. KS har vært opptatt av å samarbeide med Legeforeningen for å se på mulig organisering av bakvaktordningen for å redusere den samlede vaktbelastningen.

Hva er fastlegenes arbeidsoppgaver og ansvar?

Fastlegene har ansvaret for egne pasienter, legevakt, sykehjem, helsestasjon og andre allmennlegeoppgaver i kommunen.

Fastlegenes hverdag er forskjellig i byene og i distriktene. I byene har fastlegene vanligvis mange pasienter, og bruker det meste av tiden sin på det. I distriktene har ikke legen så mange pasienter, og bruker mer tid på legevakt og sykehjem. I distriktskommunene har legen oftest hjemmevakt, fordi det er liten aktivitet på legevakta.

De fleste fastlegene er selvstendig næringsdrivende, og kommunen har liten kontroll med legens arbeidshverdag på kontoret. Fastlegen kan velge å ha færre pasienter og tjene litt mindre. Det er likevel en utfordring at fastlegene og kommunene stadig har fått flere oppgaver. Fastlegene sier selv at det som har bidratt mest til økt arbeidsbelastning er kravet til dokumentasjon og administrative oppgaver overført fra spesialisthelsetjenesten.

Les mer:

Hvorfor kan ikke kommunen bare rekruttere flere leger?

Fordi det er kostbart og fordi det må være nok pasienter for at legene skal ha jobb.

Det er grenser for hvor mange leger som kan dele på arbeidsoppgavene i en liten kommune. På landsbasis har fastlegen i gjennomsnitt i underkant av 1100 innbyggere på sin liste.. I kommuner med 2000-5000 innbyggere er gjennomsnittlig listelengde 750, mens i kommuner med under 2000 innbyggere er gjennomsnittlig listelengde 520. KOSTRA-tall viser at det er behov for ett årsverk per 5 000 innbyggere til sykehjem og helsestasjonsarbeid. Det er begrenset hvor få pasienter en fastlege kan ha for å fylle arbeidshverdagen.

For kommunene er det heller ingen løsning å ansette leger kun til å ha hjemmevakt. Bruk av vikarbyråer er en dyr og kortsiktig løsning. Fastlegeordningen er forutsatt å være fullfinansiert av staten, men kommunene subsidierer allerede ca. 440 millioner kroner i året på legetjenesten. Dette har økt årlig siden 2017.