Publisert: 17.01.2023
Om undersøkelsen
Studien er gjennomført av Fafo i samarbeid med Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) og Agenda Kaupang, på oppdrag fra KS. FoU-prosjektet skulle vurdere og anbefale ulike modeller for organisering av utdanningen av leger til spesialisering i allmennmedisin (ALlS). De overordnede problemstillingene som skulle besvares var: 1. Hva kjennetegner de ulike ALIS-modellene som er under utvikling og utprøving? 2. Hvilke effekter har de ulike ALIS-modellene på kvalitet, rekruttering, stabilitet og økonomi/ kommunens utgifter? 3.Hvordan kan kommunene utvikle velfungerende spesialistutdanninger for allmennmedisin? Den endelige rapporten «Spesialistutdanning i allmennmedisin – nye roller og mer ansvar til kommunene» bygger på resultater fra flere delrapporter som er publisert underveis. Den avsluttende rapporten sammenfatter funnene med utgangspunkt i disse spørsmålene: Hva er erfaringene fra implementeringen av ny ordning for spesialistutdanning i allmennmedisin så langt? Hva bør kommuner og helsemyndigheter lære på bakgrunn av de erfaringer som er gjort så langt?
Rapporten (pdf)For å undersøke hvordan det har gått etter at kommunene i 2019 fikk ansvaret for å tilrettelegge for allmennleger i spesialisering, satte KS i gang et FOU-prosjekt i samarbeid med Fafo.
Rapporten presentert på Fafofrokost 17.1.22. Se sendingen på Fafos nettsider.
- Jeg blir stolt og glad av å lese at legene i denne typen spesialisering trekker fram god veiledning og høy grad av fleksibilitet som avgjørende for at mye i spesialistløpet fungerer bra, sier Gunn Marit Helgesen.
Rapport: Spesialistutdanning i allmennmedisin. Nye roller og mer ansvar for kommunene (pdf)Rapporten viser at kommunene har fått både mer ansvar og økonomisk belastning etter at de fikk ansvaret for å tilrettelegge for allmennleger i spesialisering. Spesialiseringsløpet for allmennleger innebærer blant annet en tjenestetid på fem år (i tillegg til 1 ½ år som LIS1 – tidligere turnustid). Det er krav om åpen, uselektert praksis i minimum to år og anbefalt institusjonstjeneste i minst seks måneder. Den enkelte lege må oppnå mange spesifiserte læringsmål i utdanningsløpet. Kommunene har ansvar for å tilrettelegge for at fastleger og andre leger i kommunale kliniske stillinger skal kunne oppnå læringsmålene og gjennomføre utdanningsløpet (allmennmedisin). Leger i denne spesialiseringen blir nå kalt ALIS.
Nyutdannede må vente til tross for behov
I dag er det underskudd på fastleger både i sentrale kommuner og i distriktene.
- Satsingen på spesialistutdanning i allmennmedisin står i kontrast til en alvorlig mangel på LIS1-plasser. Nyutdannede leger må vente – noen i flere år – på en plass; som er nødvendig for å få en fast stilling eller tilknytning til kommunene. Det er uheldig og noe vi er nødt til å gjøre noe med, understreker Gunn Marit Helgesen.
KS mener det er et paradoks at kommunene er gitt tillit til å være ansvarlige utdanningsvirksomheter, men samtidig er gitt minimal påvirkningsmulighet på vesentlige områder. Nasjonale myndigheter har for eksempel bestemt i detalj hvilken stillingsprosent leger må ha i åpen uselektert praksis for å oppfylle læringsmålene. En slik detaljstyring virker svært lite hensiktsmessig. Rigide krav gir i tillegg lite rom for innovasjon.
- Kommunene er gitt tillit til å være ansvarlige utdanningsvirksomheter. Da må de også få mulighet til å påvirke på vesentlige områder, mener Gunn Marit Helgesen.