Kommunenes dispensasjonspraksis; møter loven behovet?

Kommunenes praksis med å gi dispensasjoner fra bestemmelsene i plan- og bygningsloven varierer. Noen har lav terskel for å gi dispensasjon, og andre gir det uten å ha vurdert alle vilkårene i loven. Dette gir uheldig og lite forutsigbar praksis, både for kommunene og for den enkelte utbygger eller innbygger. På oppdrag fra KS har advokatfirmaet Holth og Winge vurdert: Hvilke svakheter finnes i lovverket og hvilke lovendringer kan bidra til å løse utfordringene.

Les rapporten her

Kritikk

Kommunenes dispensasjonspraksis etter plan- og bygningsloven har vært gjenstand for kritikk de seneste årene. Debatten har eskalert i kjølvannet av flere undersøkelser som har avdekket at mange kommuner har en lav terskel for å gi dispensasjon, samt at flertallet av vedtak er truffet uten at lovens vilkår i tilstrekkelig grad er vurdert. Slike undersøkelser, hvor det avdekkes et spenn mellom lovgivers intensjon og praktiseringen av loven, leder til følgende spørsmål: Kan årsaken spores tilbake til svakheter i lovgivningen?

I rapporten identifiseres føglende svakheter ved lovverket: 

• Bestemmelsen er uklar med hensyn til hvem som har ansvar for de ulike prosesskravene.
• Bestemmelsen er uklar med hensyn til hva en søknad skal inneholde av informasjon. Kun krav om grunngitt søknad
• Foreleggelsesplikten er omfattende
• Bestemmelsen har ingen kobling til planendring som alternativ.
• Bestemmelsen inneholder ingen forskriftshjemmel (sml. § 19-2 fjerde ledd og § 19-4 andre ledd).
• Bestemmelsen er lik uansett hva det søkes dispensasjon fra

Tredeling

I utredningen foreslås en tredeling av dispensasjonsbestemmelsen, knyttet til:

1. Dispensasjon i strandsonen
2. Dispensasjon i områder hvor utbygging i utgangspunktet er forbudt
3. Dispensasjon i områder hvor utbygging i utgangspunktet er tillatt

Forslagene vil blant annet bidra til å klargjøre skillet mellom kommunenes vurderinger av de rettslige vilkårene for dispensasjon, og vurderingen av hvorvidt det er hensiktsmessig å gi dispensasjon eller ikke.
Videre er et hovedgrep at forslagene skiller mellom hva det søkes dispensasjon fra, med
vilkår som fanger opp de særskilte hensynene som gjør seg gjeldende for ulike typer
dispensasjoner.

Det foreslås en egen dispensasjonsbestemmelse for tiltak i strandsonen, som
oppstiller ulike terskler alt etter hva slags tiltak søknaden gjelder. Videre foreslås en egen
dispensasjonsbestemmelse for tiltak i områder som ikke er avsatt til utbygging i plan, som
setter strenge vilkår for når dispensasjon kan gis. Det foreslås en egen bestemmelse for
dispensasjon til tiltak i områder som er avsatt til utbygging i plan, hvor kommunene skal ha
større rom for å utøve skjønn med hensyn til om dispensasjon skal gis eller ikke. I tillegg
foreslås en egen bestemmelse for dispensasjon fra lovens byggesaksdel, som i større grad
knyttes til de hensyn som gjør seg gjeldende i slike saker.