Publisert: 15.08.2022
For femte år på rad har Ipsos og Samfunnsøkonomisk analyse, på oppdrag fra KS, utført en nasjonal kartlegging av kommuners egenfinansiering av fastlegeordningen. Ipsos-rapporten er basert på svar fra 237 av landets 356 kommuner.
Rapport: Finansiering av fastlegeordningen
Hovedfunn fra årets undersøkelse.
- Flertallet av kommunene (81 %) har tiltak utover hovedmodellen for fastlegeordningen.
Bruk av fastlønn, avtaler om leie av praksislokaler/utstyr til næringsdrivende, avtaler om disposisjon av kommunale støttefunksjoner eller annet helsepersonell og bruk av vikarer og vikarbyråer er de oftest benyttede ordningene. Andre tiltak er ekstra lønn eller andre goder til fastleger ved pliktig legevakttjeneste, bonusavtaler, ekstra fridager og sykelønnsordninger eller andre velferdsgoder. - 81 % av kommunene som har tiltak utover hovedmodellen, angir at det påfører kommunene merkostnader.
- Med utgangspunkt i kartleggingen har IPSOS beregnet de samlede merkostnadene for kommunesektoren til 813 millioner kroner i 2021. Det er over en dobling fra 2017 da merkostnaden ble estimert til 378 millioner.
- Stabilitets- og rekrutteringsutfordringer er fremdeles de mest vanlige årsakene til at subsidiering. Andre årsaker er bedre å dekke andre allmennlegeoppgaver, for å få leger til å veilede leger under spesialisering og stimulere til bedre integrasjon mellom fastlegetjenesten og øvrig kommunal helse- og omsorgstjeneste,
- Tre av ti kommuner har gitt økonomisk kompensasjon til fratredende lege ved innløsning av hjemler de siste 5 årene. Kostnadsanslag var om lag 56 millioner kroner i 2021 og 67 millioner kroner i 2020.
Temaet ble debattert på Arendalsuka: Vil gjenskape tilliten til fastlegeyrket
