Publisert: 29.03.2022
I løpet av programperioden har KS gjennomført kurs, utviklet verktøy og gitt økonomisk støtte til klarspråksarbeid i norske kommuner og fylkeskommuner.
Oslo Economics har følgeevaluert programmet i perioden 2016 til 2021. Rapporten konkluderer med at programmet har nådd målene som ble satt, og anbefaler at KS viderefører det sentrale klarspråksarbeidet for at de positive effektene skal vedvare.
Programmet fikk rundt tre millioner kroner i årlig støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet i programperioden.
Siden programmet startet i 2015, har KS blant annet
- gitt opplæring i klart språk for over 800 kommuneansatte fordelt på 300 kommuner
- utviklet ressurser kommunene kan ta i bruk i eget arbeid, blant disse er en database med over 200 eksempeltekster på nynorsk og bokmål, en verktøykasse for brukerinvolvering og effektmåling og prinsipper for klart språk i digitale tjenester
- delt ut ca. 4,6 millioner i støtte til rundt 100 kommuner
- etablert og delt ut den årlige Klarspråksprisen for kommuner og fylkeskommuner i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Språkrådet og Digitaliseringsdirektoratet
Hovedfunene fra evalueringen
Oslo Economics har vurdert programmet etter kriteriene måloppnåelse, relevans, virkninger, levedyktighet og produktivitet.
De viktigste målene for programmet har vært positive effekter for innbyggere og næringsliv i form av tidsbesparelser og grunnleggende demokratiske verdier. Dette er hovedfunnene fra evalueringen:
- Programmet har fått et økende antall kommuner til å arbeide systematisk med språket sitt Underveis i programmet har stadig flere kommuner benyttet programmets tiltak. Tiltakene har i økende grad blitt vurdert som nyttige. og antallet klarspråkskommuner har økt. Et grovt estimat viser at ca. halvparten av alle kommuner og fylkeskommuner nå arbeider systematisk med å forbedre språket sitt, flere er i oppstartsfasen.
- Klarspråk har vært og er fortsatt en relevant tematikk for kommune-Norge
Tall fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings (DFØs) innbyggerundersøkelse viser at kommunikasjonen fra det offentlige oppleves som tydeligere nå enn før, men at mange fortsatt synes informasjonen er vanskelig å forstå. Klarspråk er derfor en relevant tematikk, og programmets tiltak synes å treffe behovene til kommuner som ønsker å arbeide med språket sitt. Kommunene er gjennomgående fornøyde med programmets tiltak. - Et bedre språk i kommunene har gitt effekter som vanskelig kan tallfestes
Effektmålinger er krevende å gjennomføre, og de få forsøkene som er gjort, har ikke gitt målbare resultater. Dette betyr imidlertid ikke at et bedre språk ikke gir effekter. Basert på omfanget av skriftlig kommunikasjon mellom en kommune og dens innbyggere, antagelser om hva et bedre språk kan lede til, samt informasjon fra spørreundersøkelser og intervjuer finner Oslo Economics det sannsynlig at kommunenes bedrede språk i sum har spart kommuner og innbyggere for tid, styrket kommuners omdømme, bedret innbyggernes rettigheter og lagt til rette for mer levende lokaldemokratier. - Skal effektene vedvare, må den sentrale innsatsen videreføres
Dersom kommunene skal fortsette med klarspråksarbeidet og nye kommuner skal komme til, konkluderer rapporten med at det er nødvendig å videreføre arbeidet som KS har lagt ned i programperioden. - Nytten av programmet har vært høyere enn kostnadene
At KS har stått for kunnskapsinnhenting og -utvikling, erfaringsdeling og opplæring, har vært mer effektivt enn at kommunene skulle bygget kompetanse og nettverk alene. Programmet har også senket terskelen for å sette i gang språkarbeid i kommunene.
Kommunene og fylkeskommunene har dratt nytte av hjelpen
Evalueringen viser også
- at over 90 % av respondentene mener det var nyttig med tiltak som tekstbase og kurs
- at kommuner mest sannsynlig har spart tid og penger på klarspråksarbeidet
- at 75 % av respondentene er enig i at KS-programmet gjorde dem bedre til å skrive klart
Men fortsatt står mye igjen:
- Kun 50 % av respondentene som arbeidet med klart språk, mener tekstene er blitt enklere å forstå.
- Kun 23 % av respondentene som arbeidet med klart språk, mener de har skapt en standardisert skrivestil på tvers av avdelinger.
- Nesten halvparten av kommunene og fylkeskommunene hadde i 2019 fortsatt ikke arbeidet med klart språk.