Alt er nytt

Det er tidlig om morgenen. Mørket ligger fortsatt over hovedstaden. I en leilighet på østkanten av byen sitter fire barn i sofaen med hver sin lysende skjerm. Rebekka, Raymond, Diamond og Diana. Snart er det skole- og barnehagetid. Alganesh pakker sekker og finner frem uteklær. En gang var film og tv-serier det eneste skjermene ble brukt til. Sånn er det ikke lenger.

Doble utfordringer i det digitale

I tillegg til å følge opp skolearbeid og barnehage er Alganesh i ferd med å fullføre egen skolegang. Kommunikasjonen med skolen og barnehagen er digital. Det er også andre tjenester som Alganesh må forholde seg til, for eksempel helsetjenester, Utlendingsdirektoratet og NAV. Når man mangler erfaring med digitale tjenester, og i tillegg må lære norsk, kan de digitale utfordringene virke uoverkommelige.

"Jeg må av og til hjelpe voksne med data", sier Raymond. Han går i tredje klasse. Etter en liten pause legger han til: "Da føler jeg meg veldig smart".

Umulig hverdag uten datakunnskap

Uten digital kompetanse må Alganesh møte opp på NAV-kontoret for selv den enkleste henvendelse. Der får hun gjerne beskjed om å besøke ulike nettsider og fylle ut digitale skjemaer. Men så kan oppfølgingen stoppe. Saksbehandlere har ikke alltid tid til å jobbe med digital veiledning.

Hvis Alganesh skal fornye en resept, må hun ta bussen til legekontoret. I alle tilfeller må hun forholde seg til kontorenes åpningstider. Det går utover hennes egen skolegang, som også foregår på dagtid.

Fritiden er digital

"Jeg forsto ingenting", sier Alganesh og tar en slurk av kaffekoppen. Hun tenker seg om før hun ler høyt av seg selv:

"Det hendte jeg fikk mailer av skolen, men jeg klarte ikke engang å gå inn på profilen min på skolesidene. Jeg måtte låne datamaskin. Det var bare så vidt jeg klarte å skrive en oppgave".

Det er ikke bare arbeid og skole som krever digitale ferdigheter. Fritiden er også styrt av det digitale.

"Det vanskeligste jeg gjør er kanskje å søke på aktiviteter for barna. For eksempel svømming. Da må jeg få hjelp av en norsk venninne, som enten gjør det for meg eller som sender meg lenker til de riktige sidene".

Kurs er redningen

På et tidspunkt ble Alganesh’ hverdag forandret. Hun meldte seg på et datakurs for flerkulturelle kvinner på Bøler frivillighetssentral.

"Alt man trenger er på data", sier Aglanesh. "Men det blir ekstra vanskelig når man ikke kan norsk. De to tingene henger sammen".

Datakurset handlet om grunnleggende datakunnskaper, digital oppfølging av barn på skolen og hvordan man bruker offentlige, digitale tjenester. Kurset endret Alganesh’ deltakelse i samfunnet. Hun fikk mer tid i hverdagen:

"Nå kan jeg gå på skole på dagen og jobbe med NAV, bestille resepter og følge opp barnas skolearbeid på kvelden – sånn at de ikke lurer meg med lekser".

Digital kunnskap lever videre

Alganesh er selvstendig. Følelsen av ikke å være avhengig av andre er viktig for henne. Etter datakurset er hun ikke bare i stand til å hjelpe seg selv og barna, hun bruker også tid på hjelpe venner og bekjente med tjenester på nettet. Motivasjonen er at andre skal unngå å sitte med de vonde følelsene hun selv har kjent på. For eksempel når tiden ikke strekker til eller kommunikasjonen med NAV stopper opp i et skjema hun ikke forstår.

Smilet er der tross alvoret i det hun sier. Og latteren triller igjen.