• Å følge konvensjonene for hvordan vi presenterer ulike valg, er avgjørende for en god brukeropplevelse.
• Det er krevende for alle å lese lange lister, ikke minst på mobil eller andre små skjermer. Derfor bør vi bruke den formen som passer best til det antallet alternativer vi vil presentere.
• Lange og omfattende lister fungerer ekstra dårlig for svaksynte brukere som er avhengige av forstørrelsesprogramvare.

For at brukerne skal oppleve nedtrekksmenyen som en god løsning, må de kjapt finne det alternativet som passer dem.

Nedtrekksmenyer kan oppleves som frustrerende for brukere med dårlig motorikk eller konsentrasjon. Valgene i en nedtrekksmeny forsvinner ofte hvis brukerne beveger musen eller trykker utenfor menyen. Det kan gjøre at brukerne må begynne på nytt, kanskje til og med flere ganger. Det kan derfor ta mer tid å bruke en nedtrekksmeny enn å skrive inn informasjonen selv.

Å forme teksten som en samtale gjør interaksjonen mellom brukerne og systemet mer intuitivt:

• Alternativer og eksempler på svar får en form brukeren opplever som logisk.
• Brukerne opplever innholdet som mer relevant når vi henvender oss direkte til dem.
• Det blir enklere for alle å forstå hvem som gjør hva.

• Mange brukere foretrekker at teksten er kort, ikke minst når de er stresset og travle eller leser på liten skjerm. Det hjelper likevel lite at formuleringen er kort hvis brukeren ikke klarer å se sammenhengen mellom teksten og sin egen situasjon. Derfor må vi alltid vurdere hvilket alternativ som er best.
• En spørsmålsformulering blir en spisset oppgaveformulering som gjør det enkelt for brukerne å forstå hva de skal svare på. Spørsmål fører ofte til at brukerne svarer ganske kort. Ønsker vi en lengre redegjørelse, kan det være bedre å bruke en oppfordring, f.eks. Beskriv hva du trenger hjelp til i løpet av en dag.
• Spørsmål bidrar ofte til at tjenesten får en samtaleform og et språk målgruppen kjenner seg igjen i. Tonen blir også mer imøtekommende når vi stiller spørsmål enn om vi bare bruker oppfordringer (imperativ) eller stikkord.

Det tar mer tid for brukerne å lese og forstå valget de skal ta, hvis svarene ikke henger logisk sammen med innledningsspørsmålet eller -setningen. Vi vil at løsningen skal være effektiv å bruke og lite krevende for alle som bruker den.

• Det har blitt en konvensjon at alternativer har stor forbokstav uavhengig av formen på alternativene. Følger vi konvensjonene, gjør vi det enklere å bruke løsningen.
• Konvensjonen om stor forbokstav gjør at vi ikke bør bruke de norske skrivereglene for punktoppstillinger på nedtrekksmenyer og avkrysningslister. (Norske skriveregler sier stor forbokstav bare ved fullstendige setninger, ellers liten forbokstav.)

• Brukerne skal slippe å prøve og feile, derfor bør de få all relevant informasjon før de skal velge et alternativ eller fylle ut et felt. Det gir dem bedre sjanse til å velge riktig på første forsøk.
• Plasserer vi informasjonen over feltet, legger vi til rette for at brukerne enkelt kan skanne teksten når de leser ovenfra og ned, fra venstre mot høyre (F-mønster).