Publisert: 08.02.2021

Vurder åpne- og lukkeelementer når ikke alle trenger informasjonen

Hvordan gjør du det?

  • Vurder å bruke åpne- og lukkeelementer hvis det er store variasjoner i målgruppens kunnskapsnivå, eller hvis dere har mye veiledningstekst de fleste brukerne ikke trenger.
  • Unngå åpne- og lukkeelementer når brukerne trenger det meste av innholdet for å bruke tjenesten.
  • Bruk gjerne åpne- og lukkeelementer hvis de samme personene bruker tjenesten igjen og igjen, og de kun trenger ekstra veiledning første gangen de bruker løsningen.
  • Vurder å legge eksempler i åpne- og lukkeelementer. I skjemaer med omfattende fritekstfelt trenger brukerne veiledning om hva som forventes av dem. Eksempler på hvilke opplysninger de bør ha med og ikke, øker sjansen for at de blir selvbetjente.

Eksempler

Her er mye av informasjonen om tolketilbudet bare relevant for en mindre del av brukerne.

Her har vi flyttet informasjonen om tolketilbudet til et åpne- og lukkeelement. Informasjonen er fortsatt tilgjengelig for brukerne som trenger å bruke tilbudet, men er ryddet bort for alle som ikke trenger det.

Hvorfor er dette lurt?

Store mengder tekst er krevende å lese for mange og kan gjøre det vanskeligere å få oversikt. Åpne- og lukkeelementer gir mulighet til å fordøye informasjonen stegvis.

 

Oppgaver basert på kompliserte regelverk vil ofte kreve mer veiledning enn enklere selvbetjeningsløsninger. I disse tilfellene bør du ikke bekymre deg for sidelengden. Relevans trumfer sidelengde – alltid. Spar folk for å klikke unødvendig mye og la dem heller innta alt innhold i én omgang. Dersom siden inneholder relevant innhold og er formatert korrekt, kommer folk til å skrolle.

 

Noen brukere vil synes det er vanskelig å ta stilling til hvilke valg de skal ta underveis. Noen vil også synes det er vanskelig å finne tilbake eller holde konsentrasjonen når de aktivt har oppsøkt et åpne- og lukkeelement. Vi må derfor være sikre på at vi ikke skjuler informasjon som burde ligge synlig for alle.