Bred støtte til ny løsning for felles journalløft

Det foreløpige styringsdokumentet ble sendt på innspillsrunde i november. Sentrale fag- og profesjonsorganisasjoner, pasient- og brukerforeninger, et helseforetak, leverandører, forskningsmiljø, KS rådgivende organ innen digitalisering (KommIT-rådet) og til sammen 107 kommuner har engasjert seg.

- Vi er takknemlig for alle innspillene, og vil benytte dem som grunnlag for utvikling av endelig styringsdokument. Særlig er vi glade for bred oppslutning om den nye tilnærmingen, sier daglig leder i Felles kommunal journal interim AS, Håkon Grimstad.

Det store flertallet av aktørene er tydelig positive til behov, løsningsforslag og målbilde, samt gjennomføringsstrategi med stegvis utprøving og gradvis innføring av tiltak for forbedrede journalløsninger for primærhelsetjenesten med hovedvekt på tjenester for informasjonsdeling. Noen etterspør en nærmere konkretisering av finansiering, styring og organisering, samordning mot markedet og kobling mot nasjonale samhandlingsløsninger.

Underveisevaluering

Det foreløpige utkastet til styringsdokument er også gjennomgått av ekstern kvalitetssikrer som støtter beskrivelsen av utfordringer og behov, nytt løsningskonsept og målbilde, og en stegvis og gradvis vei dit.

- Vi er glade for at ekstern kvalitetssikrer støtter vårt forslag til ny innretning, der vi på en helt annen måte enn tidligere legger til rette for en stegvis utvikling. Vårt forslag er å samle relevant pasientinformasjon i en felles plattform, som del av et økosystem. Det er et helt annet konsept enn at alle må benytte samme løsning, sier Grimstad.

Ekstern kvalitetssikrer er også positiv til en tilnærming som i første omgang er basert på konkrete utprøvingsprosjekter som steg på veien til realisering av målbildet, men anbefaler at organisering og styring av utprøvingsperioden konkretiseres og videreutvikles, samt at effekter og gevinster utvikles og tydeliggjøres bedre. Kvalitetssikrer mener derfor at de ikke kan anbefale en igangsetting av utprøvingsperioden basert på den foreløpige 0.8-versjonen fra november. Samtidig konkluderer de med at behovet er stort, og at det derfor er viktig at arbeidet med å planlegge og forberede utprøvingsperioden må fortsette.

- Vi må erkjenne at vi fikk for knapp tid til å ferdigstille et godt plangrunnlag for utprøvingsperioden, ettersom regjeringen bare måneden før utkast til styringsdokumentet skulle leveres, kom med fundamentale endringer i rammevilkårene for et videre arbeid. Når vi nå skal ferdigstille et endelig styringsdokument, vil en konkret handlingsplan for en utprøvingsperiode som første steg mot målbildet, samt tiltak for samarbeid om og felles krav til anskaffelser, bli sentralt, sier Grimstad.

Trenger samarbeid med staten

En viktig ambisjon for felles journalløft er å tilrettelegge for bedre samhandling mellom stat og kommune for å understøtte en sammenhengende helsetjeneste. Behovet er aktualisert gjennom helsepersonellkommisjonens rapport. Behovet for en mer aktiv involvering fra statens side blir påpekt av flere interessenter. Betydningen av å få avklart statens rolle, blant annet hvilken rolle Norsk helsenett kan spille som mulig plattformeier og annen involvering på statlig nivå, blir også understreket av ekstern kvalitetssikrer.

Prosjektet vil jobbe med å beskrive styring, finansiering og organisering, samt måloppnåelse og effekter, og anbefale konkrete tiltak for første fase av gjennomføringen. Samarbeidsmodeller mellom stat og kommune og avklaring av hvilken rolle Norsk helsenett SF kan ta i en realiseringsfase er også viktig i det videre arbeidet.

Endelig versjon av styringsdokumentet vil bli ferdigstilt og offentliggjort i løpet av våren.