Tar omkamp om den omstridte e-helseloven

I tillegg gir lovforslaget departementet hjemmel til å pålegge kommuner å betale for nasjonal infrastruktur, uavhengig av nytte.

- Vide fullmakter som gir hjemmel til å pålegge kommunene å betale for statlige tjenester de ikke er målgruppe for, samt mulighet til å pålegge bruk før løsninger er klargjort, rokker ved kommunenes selvråderett. Det løfter statlig øremerking til ett nytt nivå, og kan i verste fall gå utover innbyggernes helsetjenester. Det er behov for nye nasjonale e-helsetjenester og en forutsigbar styringsmodell, både av hensyn til pasienter og ansatte i helsetjenesten. Men ikke på den måten Solberg-regjeringen har foreslått, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

KS håper Støre-regjeringen skroter lovforslaget i tilleggsproposisjonen av følgende grunner:

• I lovforslaget gis Helse- og omsorgsdepartement vide fullmakter til å kunne pålegge kommuner plikt til å betale for drift og forvaltning av statens nasjonale e-helseinfrastruktur, omtalt som nasjonale e-helseløsninger.
• Løsningene er i praksis plattformer for flere tjenester. Tjenester og tilpasninger for de store kommunale tjenesteområdene er i liten grad utviklet eller klare for bruk. Betalingsplikt tenkes innført helt uavhengig av om kommunene i stort kan ta i bruk løsningene og hvilken nytte de har av dem.
• Landets kommunestyrer blir utfra forarbeidene til loven også medansvarlig for finansiering av de digitale tjenestene den nasjonale helseforvaltningen leverer direkte til befolkningen og som staten eier og styrer.
• Forarbeidene til lovforslaget legger opp til at de samlede kostnadene skal fordeles sjablonmessig mellom kommuner og sykehus. Dette innebærer at kommunene også skal betale for tjenester de ikke bruker eller er målgruppe for.
• At salderingsansvaret for statens kostnader til nasjonal infrastruktur skal pålegges landets kommuner gjennom lov og forskrift vil være å innføre helt nye prinsipper for finansiering og styring av kommunene.
• Kommunene kompenseres utfra forarbeidene heller ikke for fremtidig kostnadsvekst eller innføringskostnader. Bare de neste årene er kostnadsøkningene forventet å bli på flere hundre millioner kroner.
• Konsekvensene er at kommunene må kutte i andre tjenester for å betale for kostnadsøkning til statlig styrt e-helse, uavhengig av hvilken nytte kommunene har av løsningene i sin drift.
• Med dette forslaget tas øremerking av kommunenes frie inntekter til et nytt nivå.
• Vide fullmakter og pålegg om bruk rokker ved kommunenes selvråderett, og kan i verste fall går utover innbyggernes helsetjenester.
• Bruken må være frivillig. Kommunene har vist at de er svært raske til å ta i bruk tjenester som bidrar til økt kvalitet eller mer effektivitet i tjenestene.

KS´brev til HOD om endringer i Pasientjournalloven

- Regjeringen bør i tråd med tidligere standpunkter fra regjeringspartiene snarest trekke lovforslaget og legge det på is inntil de har vurdert både konsekvenser og alternativene nærmere. Å gjennomføre forslaget slik det ligger strider imot grunnleggende prinsipper for styring og finansiering av stat og kommune, sier Helgesen.

KS ser svært alvorlig på det systemskiftet som ligger i lovforslaget som ikke slik det anføres primært handler om pasientsikkerhet.

- Kommuner er raske til å innføre tjenester tilpasset deres bruk som fremmer samhandling. Men dette handler om å sende regningen for statlig infrastruktur videre til landets kommunestyrer, sier Helgesen.

KS reagerer også på at Solberg-regjeringen i lovproposisjonen gir inntrykk av at dette er veletablerte løsninger som nærmer seg slutten av innføringsperioden. Det stemmer på ingen måte ikke. Støre-regjeringen har fastslått i sin plattform at de skal vurdere den samlede styringen og organiseringen av e-helsefeltet nærmere, og utrede nye og mer smidige finansieringsmodeller. Lovforslaget bør legges på is til disse områdene er nærmere vurdert.