Publisert: 17.02.2019
Lokaldemokrati- undersøkelsen
• 75 kommuner har gjennomført KS Lokaldemokratiundersøkelse i 2017 og 2018. Over 50 av kommunene står foran kommunesammenslåing fra 2020. • Over 23.000 innbyggere og 1900 folkevalgte har deltatt i undersøkelsen. • Undersøkelsen handler om hvordan de oppfatter demokratiet i egen kommune, folkevalgtdelen handler i tillegg om det å være folkevalgt. • Spørsmålene er utviklet på grunnlag av hva fire kjennetegn eller dimensjoner ved et godt lokaldemokrati.
- I et godt lokaldemokrati skal innbyggerne kjenne seg godt representert, og ha tillit til at den politiske styringen preges av likebehandling og respekt for politiske spilleregler. Det er bra at Lokaldemokratiundersøkelsen viser at kommunene evner å levere i samsvar med innbyggernes behov, men bekymringsfullt at en del mener det foregår forskjellsbehandling.
Norske kommuner har gjennomført KS Lokaldemokratiundersøkelse til sammen tre ganger, i 2009, i 2014 og nå. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bidratt til å finansiere undersøkelsen. Undersøkelsen gir en diagnose for lokaldemokratiet i kommunene som har deltatt. 75 kommuner har gjennomført den i 2017 og 2018.
Les mer: Sammendrag av resultatene fra undersøkelsenFolkevalgte er mer tilfredse enn sine innbyggere
Jevnt over er de folkevalgte mer fornøyd med kvaliteten på lokaldemokratiet i sin kommune.
- Effektivitet, pålitelighet, ansvarlighet og borgernærhet er viktige kjennetegn på et velfungerende og godt lokaldemokrati, og noe kommunene blir målt på i undersøkelsen, sier Helgesen.
Både innbyggerne og folkevalgte er mest fornøyd med kommunenes effektivitet. Her er det spurt om kommunens evne til å levere tjenester i samsvar med innbygernes behov, og om folkevalgte har god styring.
Pålitelighet er den faktoren som får lavest score i undersøkelsen. Innbyggerne tror ikke at folkevalgte misbruker sin makt til egen fordel. Mange mener det foregår forskjellsbehandling, der de med personlige forbindelser lettere får ivaretatt sine interesser.
Samtidig er resultatene knyttet til kommunenes ansvarlighet positive. Det betyr at flertallet av innbyggerne opplever at de kan følge med i politikken som føres, at folkevalgte informerer, og at de styrende kan stilles til ansvar. Det siste tema handler om borgernærhet og viser at om lag like mange innbyggere er fornøyd som ikke fornøyd med muligheten til å påvirke og bli involvert.
- Det er snart kommunevalg i Norge. Dette blir viktige funn, som KS vil ta med seg i Folkevalgtprogrammet og i møte med nye folkevalgte, sier Helgesen.
Store forskjeller mellom kommunene
Resultatene viser at det er store forskjeller mellom kommunene. Vurderingen av hvor god den demokratiske styringen er og erfaringen med arbeidet som folkevalgt ser ut til å være mest påvirket av forhold i kommunen.
– Det gir et handlingsrom for hver enkelt kommune til å utvikle det lokale demokratiet videre. Dataene fra KS Lokaldemokratiundersøkelse gir et nyttig grunnlag for lokale diskusjoner, sier Helgesen.
Kommunestørrelse, alder og kommunesammenslåing ser ut til å ha en viss, men begrenset betydning for innbyggernes vurdering av lokaldemokratiet i kommunen. Innbyggere i store kommuner vurderer effektiviteten og innovasjonstakten til kommunen som bedre enn innbyggerne i små kommuner.
Videre virker det som at jo eldre jo man er jo mer tilfreds er man med lokaldemokratiet, og at folkevalgte som har vært med lenge i politikken eller er medlem av formannskapet er mer tilfreds enn andre.
Over 50 av kommunene som har svart står foran kommunesammenslåing fra 2020. Innbyggere i sammenslåingskommuner er litt mindre tilfreds med kommunen sin hva gjelder pålitelighet, ansvarlighet og borgernærhet, mens de er litt mer fornøyd med kommunen sin når det gjelder fornyelse.
Resultatet fra alle kommuner finner du på bedrekommune.no.