Ordførere kan klubbe oftere

Nettopp ønske om en mer aktiv bruk av klubben i kommunestyremøter er den tilbakemeldingen som forekommer oftest i en undersøkelse fra Senter for ekstremismeforskning, C-rex og Telemarkforskning.

Politikere i kommunestyrer i hele landet har svart på spørsmål om plagsomme henvendelser, trusler eller hatefulle ytringer. I tillegg er et utvalg dybdeintervjuet om sine erfaringer. Undersøkelsen utføres på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og er i ferdigstillelsesfase. KS har utført tre liknende undersøkelser der den siste er en juridisk utredning av om lokalt folkevalgte bør omfattes av det samme rettslige vernet som stortingspolitikere. KS arbeider for en lovendring for dette.

- Vår undersøkelse omfatter også politikeres opplevelse av plagsomme henvendelser, forteller Anders Ravik Jupskås, forsker og nestleder ved senteret.

Samlet i Kongsberg:F.v Øyvind Aas, politiinspektør, Bjørn Sjøvold, regiondirektør KS Viken, Kari Anne Sand, ordfører i Kongsberg, Gunn Marit Helgesen, KS' styreleder, Anders Ravik Jupskås, forsker, Geir Oustorp, Søndre Buskerud politidistrikt. 

Hyppigst i byene for unge kvinner

De foreløpige resultatene fra undersøkelsen viser at kvinner under 30 er mest utsatt for ubehagelige henvendelser og at dette er mer utbredt enn de mer alvorlige tilfellene av trusler og hatefulle ytringer. Saker som genererer ubehagelige opplevelser er ofte regulering- og byggesaker, nedlegging av offentlige institusjoner som skole eller sykehus, kommunesammenslåing og lokalisering av rusboliger.

Rom for styring

- Debattklimaet i kommunestyrene og fylkestingene påvirker forekomsten av uønskede ytringer og hendelser. I min tid som fylkesordfører var jeg opptatt av å ha et saklig nivå i debattene og brukte  klubben deretter. At dette er et funn i undersøkelsen viser at det er et rom for at ordførerne kan bidra til å styre dette bedre, sier Gunn Marit Helgesen.

I likhet med KS’ undersøkelser viser denne undersøkelsen at opplevelsene fører til selvsensur og begrenset aktivitet på sosiale medier. Åtte prosent oppgir å ha vurdert å slutte og seks prosent har faktisk bestemt seg for dette.

Bruk politiet

- Hver ordfører har en egen politikontakt og et direktenummer de kan bruke hvis det ikke gjelder nød. Vi kan hjelpe til med å vurdere de ubehagelige, truende eller hatefulle ytringene ordførerne mottar, sier Øyvind Aas, politiinspektør i Sør-øst politidistrikt.

Mange ordførere mottar svært mange trusler. Felles for dem er at de er alene på toppen av det politiske systemet i kommunen, og har svært få å dele ubehagelige opplevelser med.

- Politiet driver ikke med partipolitikk, men vi jobber med å opprettholde demokratiet – og det kan vi hjelpe dere med, understreker Øyvind Aas.