Publisert: 04.03.2020
Vi er med i nettverket fordi vi ønsker å utvikle kommuneplanens samfunnsdel til å bli et mer reelt politisk styringsverktøy i egen kommune
Alle kommuner har en kommuneplan med en egen samfunnsdel. Den sier noe om hvordan kommunen skal jobbe, hvilke mål kommunen har og hvordan målene skal nås. Så hvordan går man fra en nedskrevet plan til handling i praksis? Helt konkret, hvordan kan samfunnsdelen bli et bedre politisk styringsverktøy for politikerne?
Prosjektets formål
Dette er spørsmål som kommunene Gausdal, Arendal, Gjesdal, Hvaler, Indre Østfold og Osterøy jobber sammen om i et banebrytende nettverk. Samfunnsdelen i kommuneplanen skal være et nyttig og viktig politisk dokument hvor de store og viktige veivalgene gjøres. Den skal gjøre de folkevalgte i stand til å gjennomføre politisk arbeid og få resultater. Derfor vil kommunene i nettverket gjøre kommunale planprosesser og plandokumenter til bedre politiske styringsverktøy.
I nettverket har de som formål å forenkle og forkorte planprosessene: Hvordan gjøre arbeidet med kommuneplanen mer tilgjengelig? De vil særlig se på sammenhengene mellom samfunnsdelen og økonomiplanen.
Les hele prosjektplanenDe folkevalgte må «eie» planen
Ordfører Anette Musdalslien i Gausdal kommune forteller om hvorfor de med i nettverket og hvordan de jobber:
- Vi er med i nettverket fordi vi ønsker å utvikle kommuneplanens samfunnsdel til å bli et mer reelt politisk styringsverktøy i egen kommune. Det gir mening å gjøre dette sammen med andre kommuner med samme utgangspunkt. Forhåpentligvis kan erfaringene fra nettverkskommunene komme flere kommuner til nytte etter hvert, sier Musdalslien.
Hun sier at mye av jobben er å utnytte lokalt handlingsrom og skape eierskap. Det handler også om å endre arbeidsprosesser.
- Dersom kommuneplanens samfunnsdel skal bli et reelt styringsverktøy for de folkevalgte, så er de folkevalgte nødt til å eie planen. Hvis de folkevalgte skal få eierskap til planen, må den vedtas så tidlig i perioden at det oppleves relevant å utarbeide den. Det gir liten mening å lage en plan som du kanskje ikke skal være med på å følge opp, samtidig som det i neste omgang kan gi liten mening å være med på å styre etter en plan du ikke har vært med på å prege.
Startet arbeidet allerede før valget
Arbeidet i nettverket passet godt inn i hvordan Gausdal kommune har lagt opp arbeidet over flere år.
- Vi startet arbeidet med samfunnsdelen allerede før valget, gjennom å sette den i sammenheng med partienes valgprogrammer. Vi vedtok planstrategi i forbindelse med at vi vedtok strategiplan, økonomiplan og årsbudsjett i desember. Vi legger opp til en årlig revidering av denne.
Nå ser ordfører Anette Musdalslien fremover.
- Planprogrammet er nå ute på høring og målsettingen er å vedta en ferdig plan i løpet av høsten. På den måten vil vi ha en nylig vedtatt plan, forhåpentligvis med tydelige prioriteringer og satsingsområder, med oss inn i arbeidet med budsjett og økonomiplan. Det er ambisiøst, men vi har tro på at det å jobbe intensivt med planen i en kortere periode kan være vel så nyttig som å bruke lang tid på prosess rundt planstrategi og planprogram, som det uansett kan være utfordrende å skille fra hverandre.
- Som ordfører er jeg opptatt av at kommunestyret ser nytten av å ha et overordnet styringsverktøy, som det kommuneplanens samfunnsdel er ment å være. Da må kommunestyret være reelt delaktige i utformingen av planen, og det må legges til rette for gode diskusjoner rundt alternativer og prioriteringer.
Lærer mye av å delta i nettverk
Kommunedirektør i Gausdal, Rannveig Mogren, forteller at de ansatte i administrasjonen lærer mye av å delta nettverk.
- Det er en arbeidsform som er nyttig for vår del. Vi er veldig motiverte for i dette arbeidet med å legge opp planprosesser der de folkevalgte tar eierskap. Det er også betryggende å bli fulgt opp tett, og jobbe med forenkling og korte prosesser. Tanken om at våre erfaringer blir grunnlag for ny kunnskap som etter hvert skal spres og brukes i folkevalgte programmet er veldig inspirerende, avslutter hun.