Publisert: 08.05.2019
Kjenner til søker
Erna Ehrlich er sykehusprest og sitter i kommunestyret i Lillevik. Hun kjenner til at en av søkerne til stillingen som leder på bofellesskapet for psykisk utviklingshemmede tidligere har vært straffet for underslag. Søkeren har vært spilleavhengig, og Ehrlich har møtt denne søkeren i forbindelse med opphold på en klinikk som hører under sykehuset der hun arbeider. Søkeren har ikke snakket med Ehrlich om sin situasjon, men en terapeut på klinikken har betrodd Ehrlich at den aktuelle søkeren måtte slutte som institusjonssjef i en annen kommune som følge av underslaget. Hun har vært arbeidsledig og befinner seg nå i en vanskelig økonomisk og menneskelig situasjon.
Taushetsplikt
Ehrlich mener at hun som prest har taushetsplikt og ikke kan gå til helse- og omsorgssjefen eller ansettelsesorganet med sin kunnskap om denne søkeren. Den underslagdømte blir så ansatt som leder for bofellesskapet. Etter én uke slår avisen opp at en underslagdømt er ansatt i en betrodd stilling i Lillevik kommune.
Spørsmål til refleksjon:
- Har kommunen en angrefrist i en slik sak? Foreligger det bristende forutsetninger for ansettelsen?
- Ville det være et brudd på taushetsplikten om Erna Ehrlich varslet ansettelsesorganet om søkerens bakgrunn?
- Hvor konkret kunne eller burde Ehrlich eventuelt beskrive situasjonen for ansettelsesorganet?
- Spiller det noen rolle for Ehrlich’s eventuelle taushetsplikt at saken har vært pådømt i åpen rett?
- Bør kommunen gi underslagdømte og andre straffede søkere en ny sjanse?
- Går det noen grense for hvor langt kommunen skal strekke seg?
